Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Spørsmål
Pasient bruker cirka én pakke snus om dagen og ønsker å slutte. Han har forsøkt nikotinplaster samt tyggegummi uten hell. Lege vil vite om pasienten kan forsøke med vareniklin (Champix), og spør om dette har effekt ved snusavvenning.
Svar
Effekt av vareniklin ved snusavvenning
Champix er indisert for røykeavvenning hos voksne (1). Vi har funnet én randomisert, blindet og placebokontrollert studie som undersøkte effekten av vareniklin ved snusavvenning (2). I tillegg er det publisert to mindre studier (3, 4). Det er også gjort en Cochrane-review (5) om effekt av ulike intervensjoner ved snusavvenning, der vareniklinbehandling er inkludert, som er basert på studien til Fagerström og medarbeidere (2).
Studien til Fagerström og medarbeidere er utført i Norge og Sverige, og inkluderte totalt 431 personer med høyt snusforbruk (2). Disse ble randomisert til behandling med vareniklin (n = 213) eller placebo (n = 218) i 12 uker. Vareniklindosen ble titrert opp i løpet av den første uken fra 0,5 mg daglig til 0,5 mg x 2 per dag, deretter 1 mg x 2 per dag de påfølgende 11 ukene. Deltakerne ble instruert til å sette en dato for å slutte å snuse mellom dag 8 og 28 i behandlingsløpet. Det primære endepunktet i studien var andel snusfrie personer i de fire siste ukene av behandlingen (uke 9–12). Det var signifikant flere som ikke snuste i denne perioden hos de som fikk behandling med vareniklin (59 %, 125 personer) enn hos de som fikk placebo (39 %, 85 personer). Forskjellen var mindre ved oppfølging i uke 26, altså 14 uker etter avsluttet behandling. Da var det 45 % i vareniklingruppen som fremdeles var snusfrie, mot 34 % i placebogruppen. Forskjellen var fortsatt statistisk signifikant, men det var altså over halvparten som snuste en tid etter avsluttet behandling.
De to studiene til Ebbert og medarbeidere er små, og den ene uten kontrollgruppe, men antyder at vareniklin kan være nyttig ved snusavvenning (3, 4).
I Cochrane-utredningen om effekt av intervensjoner ved snusavvenning konkluderes det med, basert på studien til Fagerström og medarbeidere, at vareniklin kan hjelpe snusavhengige med å slutte (5). I tillegg vises det til at ulike ikke-farmakologiske tiltak også kan være effektive.
Bivirkninger av vareniklin
Det er kjent at bruk av vareniklin i forbindelse med røykeslutt kan forårsake nedstemthet og adferdsendring. Legemidlet er derfor ikke anbefalt til pasienter med depresjon eller annen psykiatrisk sykdom (6). RELIS og Legemiddelverket mottok 94 bivirkningsrapporter mellom 2006 og januar 2010, med i alt 345 reaksjoner. Hyppigst rapportert var psykiske bivirkninger som depresjon, angst, søvnløshet, selvmordstanker, unormale drømmer, hukommelsesproblemer og hallusinasjoner (7). Det er også en amerikansk rapport som viser at vareniklin er koblet til uventet høy rapportering av ulykker og skader, blant annet trafikkulykker og fall (8). Tap av bevissthet, forvirring, svimmelhet og muskelspasmer er blant de angitte symptomene. I studien til Fagerström og medarbeidere var det én person i vareniklingruppen som opplevde bevissthetstap med resulterende trafikkulykke (2).
En metaanalyse som nylig ble publisert i Canadian Medical Assosiation Journal fant en liten økning i kardiovaskulære hendelser hos pasienter i kliniske studier som tok vareniklin, sammenliknet med dem som fikk placebo (1,06 % mot 0,82 %) (9). Den europeiske vitenskapelige legemiddelkomiteen påpeker at den publiserte metaanalysen har så mange begrensninger og svakheter at man ikke kan trekke sikre konklusjoner på bakgrunn av studien, og fastslår at gevinsten ved å bruke vareniklin i røykeavvenning veier tyngre enn en mulig økt risiko for kardiovaskulær sykdom (10).
Den godkjente preparatomtalen (1) gir en detaljert omtale av bivirkninger av vareniklin.
Konklusjon
Godkjent indikasjon for vareniklin er røykeavvenning hos voksne. Det finnes noe dokumentasjon for at vareniklin også har effekt ved snusavvenning; én blindet, randomisert studie har vist at vareniklin ga signifikant flere som sluttet med snus enn placebo. Dog var det over halvparten som snuste etter avsluttet vareniklinbehandling.
Vareniklin kan gi psykiske bivirkninger, og skal derfor ikke gis til pasienter med psykisk sykdom. Preparatet er også blant annet assosiert med bevissthetstap med risiko for fall/ullykker, samt en mulig økt risiko for kardiovaskulære hendelser.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.