Spørsmål til RELIS 

• Pasienter med lav se-ferritin (<10 μg/L) oppgir ofte symptomer som slapphet, svimmelhet og økt søvnbehov med lite eller intet fall i hemoglobin. 
• Kan se-ferritin ned mot 10–12 μg/L også gi nevnte symptomer? 
• Er hemjernpreparater likeverdige med ikkehemjernpreparater?
• Hvis hemjernpreparater krever større doser – vil det da føre til flere bivirkninger?
• Hvor lang behandlingstid må man regne med før virkning på symptomene ved jernmangel?
• Hvorfor anbefales en målsetting opp mot 50 μg/L i se-ferritin når referanseområdet er 10–167 μg/L?
• Er aminojern som oppgis å ha færre bivirkninger et fullverdig alternativ?

Lav se-ferritin uten fall i hemoglobin er tegn
på jernmangel, ikke anemi. Grenseverdiene
for se-ferritin settes ofte et sted mellom 10–20
μg/L og er tegn på lavt jernlager. Ved samtidig
inflammasjon settes gjerne grenseverdien
til 50 μg/L (1). Ferritin er et intracellulært
protein og utgjør kroppens normale deponeringsform
for jern. Noe ferritin glykosyleres
og utskilles til blodbanen og måles som se-ferritin
(2). De nevnte symptomer med slapphet,
svimmelhet og økt søvnbehov ved lav se-ferritin
nevnes i flere kilder (2, 3). Menstruerende
kvinner taper 0,6–2,5 prosent mer jern
per dag. En gjennomsnittskvinne på 60 kg
kan tape ytterligere 10 mg jern per menstruasjonssyklus,
men dette tapet kan bli høyere
enn 40 mg per syklus avhengig av hvor kraftige
menstruasjonsblødningene er (2).

RELIS har nylig gjort en utredning om
hemjernpreparater (4). Ifølge Norsk legemiddelhåndbok
er jernmengden per hemjerntablett
så liten at disse tablettene bare egner seg
som kosttilskudd, og ikke til behandling av
jernmangel. Ferroforbindelser (to-verdig jern)
absorberes best. Legemiddelhåndboka anbefaler
120–200 mg jern per døgn fordelt på to
til tre doser for korreksjon av jernmangel hos
voksne (5). På bakgrunn av klinisk erfaring
har imidlertid RELIS tidligere konkludert
med at 100 mg ferrosulfat per dag er tilstrekkelig
farmakologisk dose. Å korrigere en
jernmangel tar åtte til ti uker. En kan ikke
akselerere hemoglobinsyntesen ved å gi store
mengder jern, og høye doser gir ofte magesmerter
og andre gastrointestinale symptomer
som er en hyppig årsak til dårlig etterlevelse.
Ved bruk av anbefalte preparater vil
man kunne merke bedring av symptomene i
løpet av de første dagene (3). Ifølge Norsk
legemiddelhåndbok er jernmangel mulig
med verdier opp mot 60 μg/L (5) og derfor
bør man substituere mer enn opp til laveste
del av referanseområdet for å fylle opp jernlageret.

RELIS har relativt nylig gjort en utredning
om aminojern kontra jernsulfat (6). Det
finnes noen studier som sammenligner aminojern
(jernglysinchelat) med jernsulfat. Studiene
viser ulike resultater. Foreløpig er det
ikke dokumentert at aminojern har tilsvarende
effekt som jernsulfat i behandling av
jernmangelanemi i kliniske sammenlignende
studier. Økt biotilgjengelighet av aminojern i
forhold til jernsulfat er rapportert, men det er
ikke kjent hvilke doser som eventuelt er ekvivalente
til foreliggende anbefalt dosering av
jernsulfat i behandling av jernmangelanemi.
Gjeldende anbefalinger for behandling av
jernmangelanemi bør derfor følges.

Generelle råd angående oppstart og dosering
med jernpreparater er gitt i en tidligere
RELIS-utredning (7): Høy dose (200 mg jern/
døgn) gir ofte bivirkninger. Dessverre tar en
del av legemiddelinformasjonskildene ikke
nok hensyn til dette. For å redusere gastrointestinale
symptomer kan man starte med lav
dose og gradvis titrere dosen opp, eventuelt
fordelt på flere doseringer, og ta dosen samtidig
med mat. Ved lav startdose overskrides
ikke tarmens transportkapasitet, og risikoen
for bivirkninger reduseres. De fleste vil også
oppleve at bivirkningene reduseres ved kontinuerlig
behandling.