Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
En kvinne i slutten av sekstiårene ble innlagt på sykehus med gule øyne og blek avføring. Hun hadde da brukt Voltaren (diklofenak) 50 mg x 3 i 10 dager etter en meniskoperasjon. Blodprøver viste forhøyede transaminaser (ALAT = 1000 U/liter, ASAT = 300 U/liter) og bilirubin = 100 µmol/liter, og hun fikk diagnosen akutt hepatitt. Etter tre dager ble hun utskrevet.
Ikke steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) kan gi leverskade ved normaldosering (1). En insidens på 0,3-9/100 000 har vært estimert. Den mest vanlige typen av legemiddelindusert leverskade er akutt hepatocellulær skade. I praksis diagnostiseres gjerne leverskade ved måling av leverenzymer som ALAT (alaninaminotransferase) og ALP (alkalisk fosfatase). Akutt hepatocellulær skade defineres som ALAT > to ganger øvre grense for referanseområdet eller en ALAT/ALP ratio ≥5. Referanseområdet for ALAT er 10-45 U/liter for kvinner (2). I dette tilfellet var ALAT mer enn 20 ganger den øvre referansegrensen.
Forhøyede transaminaser er en vanlig bivirkning av diklofenak, mens akutt eller kronisk hepatitt oppstår i sjeldne tilfeller (3,4). Transaminasestigning er sett hyppigere for diklofenak enn for andre NSAIDs (5). Diklofenakindusert leverskade kan oppstå fra den første uken og til over et år etter start av behandling, men de fleste tilfellene kommer i løpet av 2-6 måneder (4). Vanligvis oppstår full restitusjon i løpet av 1-3 måneder etter seponering. Risiko for hepatitt ved diklofenakbruk øker med økende dose og alder, og risikoen synes å være større hos kvinner enn hos menn (6). Samtidig bruk av andre hepatotoksiske legemidler og underliggende autoimmun sykdom kan også øke risikoen.
Etter vår vurdering er det en mulig årsakssammenheng mellom bruk av Voltaren (diklofenak) og akutt hepatitt.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.