Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Fotsopp
At huden mellom tærne klør, flasser og sprekker opp er typiske tegn på fotsopp. Aktuelle reseptfrie legemidler for topikal bruk mot fotsopp er imidazolderivatene klotrimazol (Canesten), mikonazol/ mikonazol+hydorkortison (Daktar/Daktacort) og ekonazol (Pevaryl) eller naftifinderivatet terbinafin (Lamisil). Alle legemidlene virker gjennom å hemme syntesen av ergosterol, og derved svekke struktur og funksjon av soppens cellemembraner. Doseringsanvisningene varierer noe mellom de ulike preparatene og behandlingsområdene. Generelt skal imidazolderivatene påføres en til to ganger daglig i tre til fire uker eller i en til to uker etter at huden har blitt normal, mens terbinafin påføres en til to ganger daglig i en uke. Infiserte hudområder vaskes og tørkes godt før påføring (1-4).
Dersom huden ikke blir normal etter en slik behandlingsperiode skal pasienten henvises til lege for vurdering. Ved positiv soppdyrking kan det være aktuelt med peroral behandling. Aktuelle legemidler er i så fall terbinafin 250 mg x 1 i to til fire uker, alternativt itrakonazol (Sporanox) 100 mg daglig i fire uker eller 200 mg x 2 i en uke (1).
God personlig hygiene er et viktig tiltak for å hindre residiv og resmitte. Grundig tørking mellom tærne etter dusjing er viktig, bruk eventuelt hårføner. Luftig fottøy/sandaler anbefales. Sokker bør skiftes hyppig og bomullssokker som bør vaskes på 60°C eventuelt andre absorberende, ikke-syntetiske sokker bør foretrekkes. Ekonazol pudder er også godkjent for forebyggende bruk (1-4).
Spesielle pasientgrupper
Ved topikal bruk av legemidler mot fotsopp er den systemiske absorpsjonen begrenset og selv om preparatomtaler og pakningsvedlegg kan ha mer reserverte formuleringer angående bruk hos gravide og ammende, anser RELIS slik bruk som trygg. Ved mistanke om fotsopp hos barn bør lege konsulteres. De topikale preparatene er trygge også for barn, men tilstanden er sjeldnere og riktig diagnose må derfor bekreftes før behandling iverksettes.
Neglesopp
For neglesopp estimeres prevalensen til om lag 10%. Tilstanden er vanligere med økende alder. Studier har imidlertid vist at bare halvparten av tåneglforandringer skyldes soppinfeksjon og sikker diagnostikk er derfor vanskeligere å stille klinisk. Selv blant dermatologer er klinisk diagnose kun korrekt i 70-80% av tilfellene. For sikrere diagnose anbefales avskrap for direkte mikroskopi og helst en prøve til soppdyrking, eventuelt supplert med prøve til PCR. En norsk studie har vist at PCR fanger opp nesten dobbelt så mange tilfeller som dyrking (1, 5).
Som oftest er tåneglforandringer bare av kosmetisk karakter og behandling er i mange tilfeller ikke nødvendig. Dersom man velger å behandle, er systemisk behandling mer effektivt enn lokal behandling. Behandlingen er uansett langvarig: Ved 12 ukers behandling med terbinafin tabletter kan man forvente helbredelse hos kun 50% av pasientene. For ciklopiroks (Onytec) angis i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) fullstendig tilheling for kun 12,7% av pasientene etter daglig applikasjon i 48 uker, mens 25-35% av pasientene karakteriseres som respondere. Amorolfin (Loceryl) påføres en til to ganger ukentlig i 9-12 måneder, men med enda dårligere resultat enn for ciklopiroks (1, 6).
Til behandling mot neglesopp markedsføres også flere produkter som ikke er legemidler, men som er klassifisert som medisinsk utstyr (7). Nailner Repair, Nalox og Scholl neglesoppbehandling er eksempler på produkter i denne kategorien. Produktene inneholder typisk melkesyre, sitronsyre, karbamid (Urea) og/eller propylenglykol. Disse produktene er ikke underlagt samme krav til dokumentasjon på effekt som legemidler. Den dokumentasjon som finnes tilgjengelig er av variabel kvalitet, og viser gjennomgående begrenset effekt. Som anført over er neglesopp en tilstand som i utgangspunktet er vanskelig å behandle også med registrerte legemidler, blant annet på grunn av neglens reduserte permeabilitet for legemidler. Lokalbehandling – både med registrerte legemidler og medisinsk utstyr – kan gi en subjektiv kosmetisk bedring av plagene, men har liten kurativ effekt selv ved lang tids bruk (8).
Spesielle pasientgrupper
Ettersom neglesopp er en tilstand som sjelden krever rask behandling, og hvor sluttresultatet vil bli like godt selv om behandlingen gjennomføres på et senere tidspunkt, fraråder RELIS slik behandling hos gravide og ammende. Det anses ikke nødvendig å behandle neglesopp hos barn om ikke pasienten har betydelig besvær av negleforandringene. Om behandling er nødvendig, vil systemisk behandling være mer effektiv enn topikal behandling. Dette er, vel å merke, utenfor godkjent indikasjonsområde. UpToDate anbefaler for terbinafin 12 ukers behandlingstid og følgende dosering: 62,5 mg daglig for barn 10-20 kg, 125 mg daglig for barn 20-40 kg og 250 mg daglig for barn over 40 kg (9, 10).
KONKLUSJON
Ukompliserte tilfeller av fotsopp mellom tærne kan effektivt behandles med lokale reseptfrie antimykotika, men god etterlevelse både av den medisinske behandlingen og av forebyggende tiltak er viktig for å hindre residiv og resmitte. Tåneglforandringer som følge av neglesopp er som oftest bare av kosmetisk karakter og behandling er i mange tilfeller ikke nødvendig. Dersom man velger å behandle, er systemisk behandling mer effektivt enn lokal behandling.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.