Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Mekanismen bak
Impulskontrollforstyrrelser kan ramme alle med Parkinsons sykdom. Det er også vist en sammenheng mellom slike forstyrrelser og bruk av dopaminagonister som for eksempel ropinirol og pramipeksol. Dopaminagonister er ofte med på å utløse impulskontrollforstyrrelser ved å stimulere det limbiske system i hjernen. Det limbiske system er en del av hjernen som er viktig for å kontrollere følelser, belønning og annen atferd. Det limbiske system styres også ved hjelp av signalstoffet dopamin, og ved bruk av medikamenter for Parkinsons sykdom kan dette systemet bli overstimulert (1).
Varierende alvorlighet
I en multisenterstudie som har inkludert 3090 pasienter med Parkinsons sykdom, er det funnet at 13,6 % hadde impulskontrollforstyrrelser som patologisk spillegalskap, overdreven shopping, unormalt høy seksualdrift og overspising (2).
Alvorlighetsgraden av slike impulskontrollforstyrrelser kan variere. Noen har kun vansker med å håndtere og avslutte enkle oppgaver, mens andre har store daglige vansker. Menn har større tendens til spilleavhengighet og økt seksualtrang, mens kvinner oftere får overdreven handling og ukontrollert spising (1, 3).
Viktig å endre behandlingen
Personer som får slike forstyrrelser, kan noen ganger ha vansker med å oppdage det selv. Han eller hun beskriver det ofte som en følelse av at noe ikke stemmer, men kan ikke navngi det konkret. Det er ofte personer som står en nær som setter ord på problemet.
Den viktigste behandlingen ved impulskontrollforstyrrelser er å redusere eller avslutte behandlingen med dopaminagonisten. Vanligvis fører en medikamentendring til at plagene forsvinner eller reduseres betydelig i løpet av kort tid. Bedringen merkes i løpet av få dager.
Også i befolkningen for øvrig forekommer det forstyrrelser av impulskontroll, for eksempel spilleavhengighet. Derfor er det viktig å huske på at slike forstyrrelser kan forekomme hos enkelte med Parkinsons sykdom også uten at det er relatert til medikamentbruk (1).
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.