RELIS har tidligere omtalt den anbefalte innskrenkningen i bruksområder og behandlingstid for metoklopramid som kom etter en felles europeisk gjennomgang av sikkerhet og effekt i 2013 (1). Innskrenkningen var i første rekke begrunnet i risiko for nevrologiske bivirkninger.

Ettersom metoklopramid er et gammelt legemiddel er flere sikkerhetsaspekter ved legemidlet relativt godt dokumentert.

Denne kasuistikken er meldt til RELIS som en mistenkt bivirkning og illustrerer risikoen for alvorlige psykiske bivirkninger. Disse kan oppstå etter kort tids bruk og ramme pasienter uten kjente risikofaktorer.

En ung kvinne uten noen psykiatrisk sykehistorie, opplevde alvorlig depresjon og selvmordstanker innen en uke etter oppstart av metoklopramidbehandling for svangerskapskvalme i sitt andre svangerskap. Etter seponering forsvant symptomene og kvinnen var tilbake i sin habituelle tilstand. På grunn av vedvarende kvalmeplager forsøkte kvinnen igjen behandling med metoklopramid, hvorpå symptomene gjenoppsto, og på nytt forsvant etter ny seponering.

Depresjon er en kjent bivirkning av metoklopramid og er beskrevet som vanlig i den godkjente norske preparatomtalen (SPC) (2). I Martindale oppgis at metoklopramidutløste depresjoner kan være alvorlige og at selvmordstanker har vært rapportert (3). Til Verdens Helseorganisasjon (WHO) sin internasjonale bivirkningsdatabase er det siden 2010 rapportert over 500 tilfeller av selvmordsrelatert adferd, i all hovedsak selvmordstanker*. Dette skyldes høy oppmerksomhet rundt denne problemstillingen i USA i forbindelse med gruppesøksmål mot produsenten. I perioden 2000-2009 ble det bare rapportert i snitt åtte slike tilfeller hvert år, hvilket også indikerer at det trolig er en betydelig underrapportering av slike bivirkninger (4).

I det aktuelle tilfellet var det ingen kjent underliggende sykdom som kunne forklare pasientens symptomer og både dechallenge og rechallenge var positiv. Årsakssammenheng mellom legemidlet og bivirkningen ble derfor i henhold til internasjonale retningslinjer vurdert som sikker: En reaksjon, inklusive patologiske laboratorieprøver, som skjer i tidsmessig relasjon til bruk av et legemiddel, og som ikke kan forklares ved underliggende sykdom, andre legemidler eller kjemikalier. Bedring ved seponering (dechallenge) skal være klinisk sannsynliggjort. Reaksjonen må bekreftes ved provokasjon (rechallenge) hvis nødvendig (5).

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.