Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Statens legemiddelverk (1,2) og andre legemiddelmyndigheter informerte i sommer om at det er rapportert alvorlige og livstruende tilfeller av diabetisk ketoacidose hos pasienter med diabetes type 2 som bruker SGLT2-hemmere, en ny type blodsukkersenkende legemidler. I mange tilfeller utviklet pasientene ketoacidose selv om blodsukkeret bare var moderat forhøyet. Det er ikke avklart hvilken mekanisme som fører til ketoacidose. Legemiddelverket har gitt råd til leger om hva man skal være oppmerksom på i forhold til denne bivirkningen.
Diabetisk ketoacidose er en alvorlig og livstruende tilstand som skyldes en opphopning av syre i blodet. Symptomer på ketoacidose er kvalme, oppkast, nedsatt matlyst, magesmerter, tørste, rask pust, acetonlukt, forvirring, uttalt slapphet og døsighet.
RELIS mottok i sommer en bivirkningsmelding (3) om en pasient som fikk akutt oppkast og redusert allmenntilstand to uker etter oppstart med SGLT2-hemmeren dapagliflozin (Forxiga) samtidig som metformindosen var blitt økt. Pasienten ble innlagt på sykehus hvor ketoacidose ble bekreftet. Dapagliflozin ble seponert igjen, pasienten fikk behandling etter gjeldende retningslinjer og er restituert uten ettervirkninger. RELIS vurderte det som mulig årsakssammenheng mellom pasientens reaksjoner og behandling med dapagliflozin.
Dette er så langt det eneste meldte tilfellet av ketoacidose etter bruk av SGLT2-hemmere i den norske bivirkningsdatabasen (3). Imidlertid finnes noen meldinger der pasientene har fått reaksjoner (bivirkninger) som kan være symptomer på ketoacidose uten at denne diagnosen er spesifisert i meldingen.
Vær oppmerksom på mulighet for ketoacidose hos pasienter som bruker SGLT2-hemmere og har symptomer på acidose selv om blodsukkeret er normalt.
Vi oppfordrer leger til å melde mistenkte bivirkninger til RELIS – meldeskjema og informasjon om utfylling og innsending finnes her
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.