Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Bruk av annengenerasjons antipsykotika til barn og ungdom med psykiatriske lidelser kan føre til raskere vektøkning enn forventet (1,2). Barn og ungdom synes å være mer sårbare for denne bivirkningen enn voksne (2). Fysisk aktivitets- og kostholdsveiledning ved oppstart og regelmessig oppfølging av vekt er nødvendig (1-4). Flere av sykdommene krever lengre tids bruk av av antipsykotika. Behandlingen bør revurderes dersom vektøkningen blir uakseptabel (4).
Antipsykotika brukes ved en rekke psykiatriske tilstander hos barn og ungdom som for eksempel psykoser, bipolar lidelser, tics og Tourettes (5). Bruken av antipsykotika til barn og ungdom har økt over de senere år, spesielt i aldersgruppen 10 til 19 år. I 2011 hentet i underkanten av 3.000 pasienter under 20 år minst 1 resept med et antipsykotikum på et apotek i Norge (6).
Det er ulikt potensiale blant antipsykotika for å gi bivirkninger inkludert vektøkning. Potensialet for vektøkning kan rangeres slik: olanzapin > klozapin, risperidon, kvetiapin > aripiprazol, ziprasidon, haloperidol (2). Vektøkning ved bruk av antipsykotika er ofte uavhengig av dose. Mekanismen bak vektøkningen er ikke kjent i detalj, men den skyldes i hovedsak økt appetitt og inaktivitet og kan i prinsippet forebygges med diett og fysisk aktivitet (3). Diagnose per se synes ikke å påvirke vektøkning og metabolske forandringer. Det er i en meta-analyse vist at olanzapinbruk i 3 til 6 uker hos barn og ungdom har et potensiale for vektøkning på rundt 4 kg (1). Det er i en studie over 45 uker ble det sett en vektøkning av olanzapin på 16,8 +/- 8,8 kg) (2).
Antipsykotika synes å ha en forskjellig bivirkningsprofil når det gjelder virkning på vekt, glukose, lipider og prolaktin. I tillegg gir antipsykotika i ulik grad somnolens og ekstrapyramidale bivirkninger (1,4). Dette må vurderes og tilpasses individuelt.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.