Del denne artikkelen:
Facebook
Twitter
LinkedIn
NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel.
Først publisert: 01.03.13
Sist oppdatert: 10.04.13
TV2 har i nyhetene og i programmet ‘Vårt lille land’ omtalt behandling med lavdosert naltrekson (LDN) flere ganger i det siste. I etterkant av medieomtalen har RELIS mottatt mange henvendelser om ulike aspekter ved LDN.
Tidsskrift for Den norske legeforening publiserte i 2011 en kronikk om LDN skrevet av medarbeidere ved RELIS. Kronikken omtalte dokumentasjonsgrunnlaget for LDN ved multippel sklerose (MS), Crohns sykdom og fibromyalgi. Den finnes her: http://tidsskriftet.no/article/2099398/
I etterkant av kronikken ble det publisert to leserbrev:
http://tidsskriftet.no/article/2115323 og
http://tidsskriftet.no/article/2120578
Kronikken konkluderer med at effekten av LDN ikke er tilstrekkelig dokumentert. Enkelte preliminære studier kan imidlertid tyde på en viss effekt ved Crohns sykdom og multippel sklerose (MS), og kan således ses som et grunnlag for å iverksette mer robuste kliniske studier. Naltrekson brukt i lave doser gir trolig lite bivirkninger, men bivirkningsproblematikken er ikke undersøkt hos de mange nye pasientgruppene som enkelte nå hevder kan få effekt av LDN. Dersom LDN skulle vise seg å være effektivt kan det potensielt gi store økonomiske besparelser, gitt de dyre behandlingsalternativene som per i dag eksisterer ved noen av de aktuelle lidelsene.
Crohns sykdom
Det er nylig publisert en studie (1) på LDN ved Crohns sykdom (omtalt som upublisert studie i kronikken nevnt over). Trettifire av totalt 40 opprinnelig inkuderte pasienter med aktiv Crohns sykdom ble randomisert til enten 4,5 mg naltrekson (n=18) eller placebo (n=16), gitt som tillegg til eventuell annen vedlikeholdsbehandling. Forfatterne fant at LDN i større grad enn placebo ga klinisk bedring og redusert inflammatorisk aktivitet i slimhinnen i gastrointestinaltraktus. Funnene underbygges av endoskopiske undersøkelser samt histologi (biopsier). Det ble ikke observert forskjeller mellom LDN og placebo når det gjaldt pasientrapportert livskvalitet. LDN og placebo ga lignende forekomst av bivirkninger, med unntak av at to pasienter i LDN-gruppen fikk forbigående transaminasestigning. Forfatterne konkluderer med at studien gir grunnlag for videre undersøkelser av effekten av opioidantagonister ved Crohns sykdom. Studien har imidlertid flere svakheter. Det er få pasienter inkludert, ingen styrkeberegning er gjort, og vi mener det ikke kan utelukkes at variasjonen i øvrig legemiddelbruk (kortikosteroider, immundempende midler) mellom gruppene kan ha hatt betydning for resultatene. Det er for øvrig ikke gjort målinger av kalprotektin i denne studien. Kalprotektin er en markør for sykdomsaktivitet og kan gi nyttig informasjon i tillegg til endoskopi og biopsier. Resultatene må etter vår vurdering tolkes i lys av disse svakhetene, og kan ikke brukes til å trekke konklusjoner med hensyn til verken effekt eller sikkerhet av LDN ved Crohns sykdom.
Fibromyalgi
I en randomisert, dobbelblind cross-over-studie fikk 31 kvinner med fibromyalgi 4,5 mg naltrekson eller placebo. Det ble observert en signifikant nedgang i selvrapportert smerte, stemningsleie og generell tilfredshet i periodene hvor kvinnene fikk LDN, men ingen effekt på søvn eller fatigue (2). Vår vurdering er at studien er liten og har metodologiske svakheter. For eksempel er cross-over-design problematisk hvis effekten av aktiv behandling vedvarer etter seponering, noe som kan være relevant her. Den samme forskergruppen har hevdet at LDN har effekt så lenge som en måned etter seponering. Det trengs større studier med mer robust design for å avgjøre om LDN faktisk har effekt ved fibromyalgi.
Oppsummering
RELIS har besvart spørsmål om dokumentasjon av lavdosert naltrekson på en rekke forskjellige indikasjoner. Kort oppsummert har vi ikke funnet resultater fra kliniske studier som gir grunnlag for å hevde at lavdosert naltrekson har effekt ved noen av de bruksområdene som ble fremhevet i de omtalte tv-programmene, eller som listes opp på ulike nettsteder drevet av LDN-tilhengere. Når det gjelder bivirkninger så mener vi at det som er beskrevet for naltrekson 50 mg eller høyere som behandling av rusavhengige ikke nødvendigvis gjelder for andre pasientpopulasjoner. Det er uavklart om leverpåvirkning også kan forekomme ved bruk av lave doser (3-5 mg). Betydningen av komorbiditet samt bruk av andre legemidler (interaksjoner) er således ikke avklart, og det trengs flere, større og metodologisk gode studier før LDNs eventuelle plass i klinisk praksis kan vurderes.
Statens legemiddelverk har kommet med anbefalinger for leger som møter pasienter som ønsker resept på naltrekson for ikke-godkjente indikasjoner, og har omtalt LDN i Nytt om legemidler nr 7, 9.april 2013. Se Legemiddelverkets nettsider: http://legemiddelverket.no/
Et tyvetalls spørsmål og svar om LDN er per dags dato tilgjengelig i RELIS-databasen (www.relis.no). Noen av disse gir mer utdypende opplysninger:
Informasjon om lavdose naltrekson. RELIS database 2013; spm.nr. 3077, RELIS Nord-Norge.
Dokumentasjon for lavdose naltrekson ved kreft. RELIS database 2013; spm.nr. 3084, RELIS Nord-Norge.
Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.