Migrene er en sykdom som rammer mange. Det er også en sykdom hvor det er stort rom for forbedring av den behandlingen som gis i allmennpraksis.

• Migrene rammer omtrent 900 000 nordmenn
• Medikamentoverforbrukshodepine er den vanligste komplikasjonen ved migrenebehandling
• Mange leger er ikke klar over hvilke medisiner som kan gi kronisk hodepine
• Kun én av tre pasienter som burde fått forebyggende behandling bruker det

Bakgrunn

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kan et program med kun 20 minutters dialog med allmennlegen gi økt kunnskap og bedre bruk av legemidler mot migrene? Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter i Norge (KUPP) er et nasjonalt undervisningsprogram basert på academic detaling (1). I KUPP samarbeider RELIS og klinisk farmakologiske enheter ved universitetssykehusene. Leger og farmasøyter (såkalte kliniske fasilitatorer) besøker allmennleger én-til-én på legens kontor i arbeidstiden– fysisk eller digitalt. I en 20 minutters dialog gjennomgås de viktigste punktene i et farmakoterapiområde (2). Tema for kampanjer i KUPP baseres på forslag fra allmennleger og Norsk forening for allmennmedisin, med utgangspunkt i uhensiktsmessig forskrivning og forbedringsområder. KUPP er gratis, uavhengig fra legemiddelindustrien og forskningsbasert. Mer enn 5000 allmennleger er besøkt i seks kampanjer.

Migrene berører omtrent 900 000 nordmenn, og er den sykdommen i verden som gir mest invaliditet hos personer under 50 år (3). Det er avdekket forbedringsområder i kunnskap om medikamentell behandling av hodepine i allmennpraksis. Dette gjelder spesielt kunnskap om kronisk hodepine og medikamentoverforbrukshodepine (4). I samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine (NorHEAD), samt allmennmedisinere med spesiell interesse for migrene, ble sjette KUPP-kampanje «Riktigere bruk av legemidler mot migrene»lansert høsten 2022.

Midt-Norge har tradisjon for fysiske KUPP, mens Vestlandet i økende grad KUPPer digitalt. I denne studien undersøkte vi selvopplevd læringsutbytte av KUPP blant allmennleger i Midt-Norge og Vestlandet i 2023.

Metode
Allmennleger i Midt-Norge og på Vestlandet som bestilte KUPP-besøk (fysiske eller digitale) kunne frivillig delta. Legene besvarte elektroniske spørreskjema utviklet i Corporater Surveyor før og etter KUPP-besøk. En brosjyre ble brukt ved fysiske besøk, og en PowerPoint-presentasjon ved digitale besøk. Begge presentasjoner ga oppdatert kunnskap om riktig bruk av legemidler mot migrene. Diagnostikk og oppstart av forebyggende behandling av migrene, samt håndtering av medikamentoverforbrukshodepine i allmennpraksis var fremhevet. Brosjyre og presentasjon inneholdt tabeller med anbefalte legemidler for akutt og forebyggende behandling av migrene, inkludert dosering, hyppighet av dosering, og maksimal døgndose. Digitale KUPP-besøk brukte plattformene Whereby eller Teams med samme tidsbruk som fysiske besøk. Fysiske KUPP-besøk ble gjennomført som beskrevet tidligere (2).

Spørreskjemaene inneholdt sju påstander som allmennlegene rangerte med en sjupunkts Likert-skala fra svært uenig (1) til svært enig (7). Fem påstander omhandlet spesifikk kunnskap, og to påstander omhandlet generell kunnskap og ferdigheter i farmakoterapi ved migrene. Bakgrunnsinformasjon om deltakernes region (Midt-Norge eller Vestlandet), arbeidserfaring (0–5 år; >fem år), tidligere KUPP-besøk (ja/nei) ble registrert i spørreskjema.

Studien ble søkt og tilrådd av personvernombudet i Helse Bergen. Fagsenter for pasientrapporterte data ved Haukeland universitetssjukehus distribuerte spørreskjema digitalt, lagret data, og videreformidlet disse til en forfatter (JS) for kobling av spørreskjema. Samsvarende e-post ble brukt for å vurdere selvopplevd læringsutbytte hos hver enkelt allmennlege.

Endring av rangering av påstander i de to påfølgende spørreskjemaene ble visuelt vurdert. Betydning av bakgrunnsinformasjon for endring i rangering av påstander ble undersøkt med khikvadrattest og Mann-Whitneys test for henholdsvis kategoriske og ordinale variabler med signifikansnivå p<0,05. Data ble analysert med SPSS versjon 29.0.

Resultater
Førtiåtte allmennleger som besvarte begge spørreskjema med samsvarende e-post ble inkludert, se figur 1.

Figur 1. Flytdiagram over studiepopulasjonen.

Positiv endring i rangering av de sju påstandene varierte mellom 69–85 prosent, og positiv endring på tre til fem enheter på skalaen mellom 6–23 prosent, se figur 2 nedenfor. Det var ingen forskjeller mellom regioner, eller type KUPP-besøk. Seksten allmennleger som ikke var KUPPet tidligere viste mest positiv endring i kunnskap om forebyggende behandling og medikamentoverforbrukshodepine (Mann-Whitneys test, p<0,05). Allmennleger som ikke var KUPPet tidligere hadde kort erfaring. Totalt 28 av 29 (97 prosent) allmennleger med erfaring mer enn fem år hadde blitt KUPPet tidligere, mens kun fire (21 prosent) av nitten allmennleger med erfaring null til fem år hadde blitt KUPPet tidligere (khikvadrattest, p<0,001).

Figur 2. Selvopplevd læringsutbytte av kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) om riktigere bruk av legemidler mot migrene blant 48 allmennleger i Trøndelag og på Vestlandet. Differansen mellom rangering av sju påstander (sjupunkts Likert skala) før og etter KUPP beskriver læringsutbytte. *Påstander med særlig positiv endring blant allmennleger som ikke var KUPPet tidligere.

Diskusjon

Illustrasjon: Colourbox

KUPP gir positivt læringsutbytte blant allmennleger, og besøkene oppleves som spesielt nyttige hos leger uten tidligere besøk. Disse legene hadde kort erfaring i faget og responderte særlig positivt på sentrale tema i kampanjen, nemlig forebyggende behandling og medikamentoverforbrukshodepine.

Migrene-kampanjen ble utviklet etter avdekking av forbedringsområder i kunnskap om medikamentell behandling av hodepine i allmennpraksis. Dette gjelder spesielt kunnskap om kronisk hodepine og medikamentoverforbrukshodepine (4). Det er begrenset undervisning om hodepine både på medisinstudiet og i spesialisering av nevrologer (5). Mer erfarne allmennleger trenger også oppdatering på temaet. Kampanjen viste til at omtrent 25 prosent av pasienter med migrene trenger forebyggende behandling, mens bare omtrent 10 prosent bruker det. Kunnskap om årsaker, diagnostikk og behandling av medikamentoverforbrukshodepine er mangelfull. Ifølge kampanjen bør allmennleger ha en sentral rolle i håndtering av disse utfordringene (6).

KUPP kan gjennomføres digitalt med samme resultat som fysiske besøk (7). Høsten 2022 gjennomført vi en pilot på Vestlandet med de samme spørreskjemaene. Positivt selvopplevd læringsutbytte ble funnet hos 80–88 prosent av 42 allmennleger. Digitale besøk har miljømessige fordeler og er spesielt egnet ved få kliniske fasilitatorer, lang reisevei til få allmennleger, for å redusere tids- og ressursbruk, og ved pandemier. Digitale besøk gjør at kliniske fasilitatorer fra flere regioner kan samarbeide om å KUPPe områder med mange allmennleger.

Selvopplevd læringsutbytte kan gi adferdsendringer, og KUPP har tidligere rapportert at kampanjer har endret forskrivning. Dette gjelder spesielt kampanjer med mål om å redusere forskrivning av legemidler eller legemiddelgrupper som bør unngås (8, 9). Kampanjer kan også bekrefte klinisk praksis, og bidra til økt forskrivning av anbefalte legemidler ved kronisk sykdom (10).

Rundt 50 prosent av legene besvarte minst ett av spørreskjemaene, mens rundt 20 prosent besvarte begge med samsvarende e-postadresse. Viljen til deltakelse var til stede, men det er utfordrende å organisere to påfølgende spørreundersøkelser for travle allmennleger og kliniske fasilitatorer.

Materialet i denne studien er begrenset, og ikke egnet til å konkludere om betydning av bakgrunnsinformasjon for resultatene.

Konklusjon
KUPP om riktigere bruk av legemidler mot migrene gir et positivt læringsutbytte hos allmennleger. KUPP kan gjennomføres både fysisk og digitalt, og læringsutbyttet er spesielt positivt hos leger uten tidligere erfaring med slike besøk. Resultatene fra denne studien gjenspeiler evalueringer fra allmennleger i tidligere kampanjer, hvor nesten alle som har evaluert KUPP-besøk beskriver metoden som godt eller svært godt egnet. Foreløpige erfaringer fra leger som får KUPP-besøk for første gang gir motivasjon for å markedsføre tilbudet blant nye allmennleger. Allmennpraksis tilsier bred og omfattende kunnskap om undersøkelse, behandling og forebygging av en rekke sykdommer. Det er utfordrende å holde seg oppdatert selv for erfarne leger, og det blir viktig å rekruttere alle leger i allmennmedisin til KUPP i kommende kampanjer.

Sammendrag
Bakgrunn
Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) kan bidra til rasjonell farmakoterapi. Det er avdekket forbedringsområder i behandling av migrene i allmennpraksis. Vi undersøkte selvopplevd læringsutbytte av KUPP hos allmennleger om riktig bruk av legemidler mot migrene.

Metode
Allmennleger fra Midt-Norge og Vestlandet besvarte i 2023 et spørreskjema før og etter fysiske eller digitale KUPP-besøk. Spørreskjemaene inneholdt sju påstander rangert med en 7-punkts Likert-skala. Fem påstander omhandlet spesifikk kunnskap og to omhandlet generell kunnskap og ferdigheter i riktig bruk av legemidler mot migrene. Endring i rangering av påstandene ble brukt til å vurdere selvopplevd læringsutbytte.

Resultater
Førtiåtte allmennleger besvarte begge spørreskjema fordelt på 21 fra Midt-Norge og 27 fra Vestlandet. Positiv endring i rangering av de sju påstandene varierte mellom 69–85 prosent, og positiv endring på 3–5 enheter på skalaen varierte mellom 6–23 prosent. Det var ingen forskjell mellom regionene, eller mellom type besøk. Seksten allmennleger som ikke var KUPPet tidligere viste særlig positiv endring i selvopplevd kunnskap om forbyggende behandling av migrene og om medikamentoverforbrukshodepine.

Konklusjon
KUPP om riktigere bruk av legemidler mot migrene gir et positivt læringsutbytte hos allmennleger. KUPP kan gjennomføres både fysisk og digitalt, og læringsutbyttet er spesielt positivt hos allmennleger uten tidligere erfaring med slike besøk.