Gastrointestinale bivirkninger og fare for aspirasjon

De hyppigst rapporterte bivirkningene av GLP-1-analogene er gastrointestinale bivirkninger, inkludert kvalme (svært vanlig), oppkast (vanlig), diaré (svært vanlig). GLP-1-analogene gir også forsinket tømming av magesekken (1-3). Disse effektene kan være uheldige i forbindelse med operasjoner hvor pasienten enten skal være dypt sedert eller i narkose. Innhold fra magesekken kan komme opp igjen og ned i luftrøret (aspirasjon). Dette kan potensielt føre til respirasjonsproblemer og aspirasjonspneumoni (kjemisk lungebetennelse), som kan være svært alvorlig.

I preparatomtalen (SPC) til GLP-1-analogene som er markedsført i Norge blir følgende oppgitt: “Tilfeller av pulmonal aspirasjon har blitt rapportert hos pasienter som får GLP-1-reseptoragonister og er under generell anestesi eller dyp sedasjon. Den økte risikoen for resterende mageinnhold på grunn av forsinket magetømming (se pkt. 4.8) bør derfor vurderes før igangsettelse av prosedyrer med generell anestesi eller dyp sedasjon” (1-3).

Ulike råd tilknyttet håndtering av GLP-1-analoger preoperativt

Det har vært, og er, ulike meninger om hvorvidt en bør pause GLP-1-analoger i forbindelse med operasjon.

Norske metodebøker

I det norske kliniske fagmiljøet varierer rådene både mellom ulike sykehus og mellom ulike avdelinger internt ved sykehusene.

Veileder fra American Society of Anesthesiologists (ASA)

American Society of Anesthesiologists (ASA) har utarbeidet en veileder med oppdaterte råd for hvordan en kan gå frem preoperativt (4). Ved behandling med en GLP-1-analog som doseres daglig rådes det her til å ikke sette injeksjon med GLP-1-analog på dagen for prosedyre/operasjon. For pasienter på ukentlig dosering bør en vurdere å pause GLP-1-analogen en uke før prosedyren/operasjonen (4).

Den amerikanske veilederen angir videre at dersom GLP-1-analoger foreskrevet for diabetesbehandling pauses lenger enn doseringsplanen, bør en vurdere å konsultere endokrinolog for vurdering av eventuell annen antidiabetisk behandling i mellomtiden (4).

Dersom en har valgt å ikke pause GLP-1-analogen kan en utføre ultralyd for kartlegging av restinnhold i ventrikkelen. Resultatet av denne kan være førende for om en må utsette prosedyren/inngrepet, eller om en skal håndtere pasienten som en ikke-fastende pasient. Rapporter viser at pasienter som har opplevd GI-bivirkninger, som kvalme eller oppkast, mens de brukte GLP-1-analoger, hadde større sannsynlig for å ha økt restinnhold i ventrikkelen (4,5).

Lite evidensgrunnlag for å kunne gi klare råd

Forfatterne av den amerikanske veilederen (4) oppgir at det er et for begrenset evidensgrunnlag til å kunne gi helt entydige og klare råd tilknyttet preoperativ håndtering av GLP-1-analoger, med hensikt å forhindre komplikasjoner som sure oppstøt og aspirasjon grunnet forsinket ventrikkeltømming. De angir ingen optimal tid for varighet av faste hos pasienter på GLP-1-analoger, og anbefaler inntil videre å følge gjeldende retningslinjer fra ASA for preoperativ faste (6,7).

I en publikasjon fra 2021 i British Journal of Anaesthesia mener forfatterne at det generelt sett ikke er grunnlag for å anbefale å pause disse legemidlene i forkant, og spesielt ikke de langtidsvirkende GLP-1-analogene -hvor en da måtte ha seponert i fra to til flere uker (lang halveringstid), og dermed risikert utilstrekkelig glykemisk kontroll i lengre tid (8,9).

I publikasjoner fra 2024 i European Journal of Anaesthesiology og British Journal of Anaesthesia (9,10) omtales veilederen og rådene fra American Society of Anesthesiologists (4). Forfatterne av disse artiklene skriver at leger bør være klar over en potensielt økt risiko for aspirasjon av ventrikkelinnhold hos pasienter som står på GLP-1-analoger, selv om relativt få slike hendelser er rapportert i litteraturen.

De nevner også tiltak som kan tenkes å kartlegge eller redusere risiko for aspirasjon. Blant dem er preoperativ ultralyd av ventrikkelen, samt streng væskerestriksjon før operasjon, og eventuelt bruk av prokinetiske midler som erytromycin eller metoklopramid. Videre kan gastrisk dekompresjon vurderes for pasienter med spesielt høy risiko for aspirasjon. Det konkluderes med at det er behov for fremtidige store studier for å bedre estimere risikoen for aspirasjon, og for å kunne utvikle en bedre tilpasset perioperativ vurdering og håndteringsplan for pasienter som behandles med GLP-1-analoger (9,10).