Mange kontaktlinsebrukere opplever svie og ubehag ved drypping med øyedråper mot allergi. Bør slike øyedråper unngås ved allergisk konjunktivitt hos kontaktlinsebrukere? Hvilke øyedråper mot allergi er eventuelt egnet for kontaktlinsebrukere?

Ved allergisk konjunktivitt kan det som lokalbehandling benyttes øyedråper i form av antihistamin (histamin H1-antagonister) eller mastcellestabilisator (kromoglikat) (1, 2). Hos kontaktlinsebrukere kan øyedråpene forårsake lokal irritasjon og avleires i linsene. Dette skyldes konserveringsmiddelet benzalkoniumklorid (3).

Antihistaminer
Antihistaminene emedastin (Emadine), ketotifen (Zaditen), levokabastin (Livostin) og olopatadin (Opatanol, Toredin) er godkjente i Norge for bruk mot allergisk konjunktivitt. Antihistaminer virker hovedsakelig ved at de binder seg til H1-reseptorer og blokkerer disse for histamin, som er frisatt som ledd i en allergisk reaksjon (1). Enkelte antihistaminer, som ketotifen (Zaditen) og olopatadin (Opatanol, Toredin), har også en viss mastcellestabiliserende virkning (4).

Antihistaminene virker etter få minutter, men full forebyggende effekt kan ventes etter to ukers bruk (5). Anbefalt dosering er oftest to ganger daglig for antihistaminer. Dosen kan økes til fire ganger daglig ved behov (6).

Kombinasjoner med antihistamin og adrenergikum, som antazolin+tetryzolin (Spersallerg), kan brukes som akuttbehandling. Kombinasjonen skal ikke bruker i mer enn fjorten dager. Årsaken til at bruken bør begrenses er risiko for tilbakevendende hyperemi og toksisk follikulær konjunktivitt ved langvarig bruk av antazolin+tetryzolin (Spersallerg) (2).

Mastcellestabilisatorer
Mastcellestabilisatoren kromoglikat er godkjent for bruk i Norge, og finnes som øyedråper i form av preparatene Lecrolyn sine og Lomudal. Nedokromil er også en mastcellestabilisator, men er ikke godkjent i Norge. Kromoglikat forhindrer degranulering av mastcellen og reduserer dermed frigjøring av histamin og andre inflammasjonsfremkallende substanser. Videre hemmes aktivering og frigjøring av mediatorsubstanser fra eosinofile celler. Virkningsmekanismen er ikke fullt ut forstått (7, 8).

Best resultat oppnås hvis kromoglikat tas før eksponering for allergener. Start av behandling ved eksisterende symptomer vil gi symptomlindring etter fem til fjorten dager, i motsetning til ved bruk av antihistaminer, der man forventer umiddelbar effekt (5). Ved bruk av kromoglikat 20 mg/ml dråpeflaske (Lomudal) er anbefalt dosering fire ganger daglig (8). Kromoglikat 40 mg/ml endosebeholdere (Lomudal) eller dråpeflaske (Lecrolyn sine) anbefales dosert to ganger daglig, dersom ikke allergeneksponeringen tilsier behov for inntil fire ganger daglig (7, 8).

Benzalkoniumklorid
Mange øyedråper mot allergi inneholder konserveringsmiddelet benzalkoniumklorid som et av hjelpestoffene. Det har antiseptiske og desinfiserende egenskaper (9).

Benzalkoniumklorid er rapportert å kunne forårsake øyeirritasjon, symptomer på tørre øyne og kan påvirke tårefilmen og hornhinnen. Benzalkoniumklorid er et av de oftalmologiske hjelpestoffene som virker mest nedbrytende på stabiliteten av lipidfilmen og epitelmembranene i hornhinnen. Benzalkoniumklorid skal derfor brukes med forsiktighet hos pasienter med tørre øyne og til pasienter der det er risiko for sykdom i eller svekkelse av hornhinnen. Pasienter bør følges opp regelmessig ved langvarig bruk (6, 9).

Misfarging av kontaktlinser
I tillegg kan benzalkoniumklorid misfarge myke kontaktlinser. Preparatomtalene angir at benzalkoniumklorid kan absorberes av myke kontaktlinser og føre til at fargen på kontaktlinsene endres (6, 8). Dersom en kontaktlinsebruker anvender øyedråper som inneholder dette konserveringsmiddelet, bør kontaktlinsene fjernes før applisering og ikke gjeninnsettes før tidligst 15 minutter etter drypping (6, 9, 10).

Dråpeflasker
Dråpeflaskene til de markedsførte antihistaminene emedastin (Emadine), ketotifen (Zaditen), levokabastin (Livostin), olopatadin (Opatanol, Toredin) og antazolin+tetryzolin (Spersallerg), inneholder alle konserveringsmiddelet benzalkoniumklorid (6, 10–13). Disse øyedråpene bør derfor unngås hos kontaktlinsebrukere på grunn av risiko for øyeirritasjon og misfarging av linsene. Dråpeflasken med salgsnavn Lomudal inneholder også benzalkoniumklorid (8).

Dråpeflasken til mastcellestabilisatoren kromoglikat med salgsnavnet Lecrolyn sine er ikke tilsatt benzalkoniumklorid. I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) er det angitt at Lecrolyn sine kan brukes sammen med kontaktlinser (7).

Endosebeholdere
Endosebeholdere inneholder ikke konserveringsmidler som benzalkoniumklorid og vil derfor være å foretrekke for kontaktlinsebrukere, sammen med dråpeflasken Lecrolyn sine. Blant øyedråper mot allergi i endosebeholdere er følgende for salg på det norske markedet: Emedastin (Emadine), ketotifen (Zaditen), antazolin–tetryzolin (Spersallerg) og kromoglikat (Lomudal).

Bærekraftig valg
Det kan nevnes at dråpeflasken med kromoglikat uten benzalkoniumklorid (Lecrolyn sine) sine vil være det mest miljøvennlige valget for kontaktlinsebrukere, da bruk av endosebeholdere vil medføre større mengder plastavfall. Endosebeholderen skal kastes etter applikasjon, selv om den ikke er tom (8).

Oppsummering

Benzalkoniumklorid finnes i de fleste øyedråper mot allergisk konjunktivitt. Øyedråper med benzalkoniumklorid bør unngås hos kontaktlinsebrukere. Endosebeholdere og dråpeflasken med kromoglikat og salgsnavn Lecrolyn sine inneholder ikke konserveringsmidler, og vil være å foretrekke for kontaktlinsebrukere. Dråpeflasken Lecrolyn sine vil være det mest miljøvennlige valget for kontaktlinsebrukere, da bruk av endosebeholdere vil medføre større mengder plastavfall.