Interaksjonsdatabaser er viktige støtteverktøy for klinikere og annet helsepersonell. Brukt riktig kan de bidra til tryggere legemiddelbehandling og forebygging av alvorlige legemiddelrelaterte hendelser. Samtidig forutsetter nytten at informasjonen som presenteres er korrekt og klinisk meningsfull. Alle interaksjonsvarsler er imidlertid ikke like lette å forstå, og i en travel klinisk hverdag kan det være utfordrende å ettergå informasjonen som gis i interaksjonsdatabasene. Ved usikkerhet om betydningen av et interaksjonsvarsel kan RELIS bidra med vurderinger og i noen tilfeller med litt detektivarbeid, som i eksempelet nedenfor.

Når interaksjonsvarsel ikke gir mening
RELIS fikk nylig en henvendelse fra en sykehuslege som stusset på et interaksjonsvarsel i den norske interaksjonsdatabasen tilgjengelig via interaksjoner.no. Ved søk på kombinasjon av lamotrigin og acetylsalisylsyre kom varsel om økt blødningsrisiko. Legen ønsket tilbakemelding fra RELIS på den kliniske relevansen for dette varselet:

Ingen andre interaksjonsdatabaser gir varsel om denne interaksjonen, og ved nærmere undersøkelse oppdaget vi at det ikke dreier seg om en reell interaksjon, men at varselet trolig skyldes en feil i den aktuelle interaksjonsdatabasen.

Interaksjonen angis å omhandle kombinasjon av ATC-kode B01A C (antitrombotiske midler unntatt heparin) og N02B A01 (acetylsalisylsyre i høydose/analgetiske doser). Lamotrigin er ikke klassifisert i noen av disse, mens acetylsalisylsyre er klassifisert i begge. Det ser dermed ut til at en feilkobling i interaksjonsdatabasen for virkestoffet acetylsalisylsyre gjør at helsepersonell får et misvisende interaksjonsvarsel mellom de to ATC-gruppene for acetylsalisylsyre. Mistanken ble styrket ytterligere da vi fikk samme interaksjonsvarsel når vi byttet ut lamotrigin med for eksempel paracetamol eller pyridoksin. I tillegg ga søk på produktnavn, f.eks. Albyl-E som bare har én spesifikk ATC-kode, ikke interaksjonsvarsel.

Flere misvisende varsler?
Vi ble nysgjerrige på om dette også kunne gjelde andre legemidler som klassifiseres i flere ATC-koder, og foretok flere stikkprøver hvor de aller fleste ikke avdekket feil. Noen stikkprøver resulterte imidlertid i misvisende varsler:

Adrenalin – samme type misvisende varsel
Samme type feil som i tilfellet med acetylsalisylsyre syntes også å gjelde adrenalin. I likhet med acetylsalisylsyre har også adrenalin flere ulike ATC-koder og interaksjonsvarslet gjelder mellom disse. Søket viser kombinasjon med lamotrigin, som et eksempel på legemiddel som uskyldig kan oppfattes å være implisert i varselet:

Atropin – en annen type misvisende varsel
Atropin har i likhet med acetylsalisylsyre og adrenalin preparater i flere ATC-koder. Ved søk på kombinasjonen lamotrigin og atropin fikk vi følgende resultat:

I beskrivelsen av interaksjonen kommer det imidlertid frem at interaksjonen gjelder innad i samme ATC-kode på ulikt nivå, det vil si mellom A03BA og A03A01 (og ikke mellom de to ulike ATC-gruppene til atropin). Dette kan tyde på at feil også kan forekomme for legemidler med bare én ATC-kode.

De tre eksemplene ovenfor illustrerer at det er viktig å lese beskrivelsen av interaksjonsvarselet nøye.

Hva kan feilen skyldes?
Interaksjoner.no benytter seg av interaksjonsdata fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Ingen av disse misvisende interaksjonsvarslene kommer imidlertid opp ved tilsvarende interaksjonssøk på hjemmesiden til DMP, og det er derfor grunn til å tro at feilen ligger lokalt hos interaksjoner.no. RELIS har videreformidlet dette til DIPS, som er eier av interaksjoner.no, og feilene vil forhåpentligvis snart rettes opp.

Meld fra – bidra til bedre kvalitet
Misvisende varsler kan skape unødvendig usikkerhet og medføre økt ressursbruk hos helsepersonell. Feil og mangler kan finnes i alle databaser og kilder, og for å bedre kvaliteten er man avhengig av tilbakemelding fra brukere. Vi mener ikke å henge ut den aktuelle interaksjonsdatabasen, men ønsker å løfte frem at det er viktig å undersøke nærmere når noe «skurrer». Dette gjelder ikke bare på interaksjonsfeltet, men på alle felt innenfor legemiddelområdet. Dette blir ikke mindre viktig etter hvert som kunstig intelligens i økende grad tas i bruk, og det blir vanskeligere å spore informasjon tilbake til kilden. RELIS kan bidra med kritisk gjennomgang av dokumentasjon, og hjelpe til med å avdekke feil eller misvisende informasjon, og vi gir jevnlig tilbakemelding til relevante aktører når korrigering er nødvendig.

Avslutningsvis er heller ikke RELIS feilfri, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på våre tjenester. Vi setter derfor stor pris på tilbakemeldinger dersom det oppdages feil i våre utredninger eller artikler.