I løpet av våren 2024 lanseres en ny KUPP-kampanje, Riktigere bruk av protonpumpehemmere, i regi av RELIS og de klinisk farmakologiske enhetene ved universitetssykehusene. Dette er den sjuende KUPP-kampanjen i rekken, og målet er å starte med fastlegebesøk i ny kampanje allerede før sommeren.
Antallet brukere av protonpumpehemmere (PPI) har vært økende og vi ser nå et betydelig overforbruk av PPI. Tall fra Reseptregisteret/Legemiddelregisteret mellom 2004 og 2022 viser en kontinuerlig økning og uten tegn til at forbruket flater ut (1, 2). Disse endringene kan ikke uten videre relateres til økte syrerelaterte plager i befolkningen (3). I tillegg til kontinuerlig økt bruk av PPI, har også bruken av kombinasjonspreparatet naproksen+esomeprazol (Vimovo) økt, samtidig som vi ser en nedadgående trend på forskrivning av H2-blokkere. De siste årene har mer enn én av ti innbyggere i Norge fått utskrevet minst en resept på PPI årlig. De fleste av dem har brukt det fast i flere år uten at det foreligger god medisinsk grunn (4).
Ulike syrerelaterte tilstander
Protonpumpehemmere brukes i behandling av magesyrerelaterte tilstander som reflukssykdom og øsofagitt (inkl. Barretts øsofagus). PPI brukes også sammen med antibiotika i behandling av Helicobacter pylori-relaterte magesår, samt i forebygging av sår i magesekk og tolvfingertarm ved kontinuerlig bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID). I tillegg er PPI en del av behandlingen ved Strøm‑Zollinger‑Ellisons syndrom.
Per i dag er det fire protonpumpehemmere (ATC-kode A02BC) som markedsføres i Norge. Det er omeprazol, pantoprazol, lansoprazol og esomeprazol. Disse har tilnærmet lik virkningsmekanisme og klinisk effekt, men de har enkelte farmakokinetiske forskjeller (5).
Er PPI avhengighetsskapende?
Bruk av PPI i mer enn noen få uker gir stor fare for rebound hypersekresjon. Pasienter opplever syrerelaterte plager, også de som i utgangspunktet hadde normal syresekresjon. Dette kan oppleves som avhengighetsskapende og gjør det svært vanskelig for pasienten å slutte med PPI (6).
Årsaken til at dette skjer er at under behandling med PPI får man redusert magesyre. Det fører til at hemming av gastrin-produserende G-celler oppheves, og på sikt gir dette G-celle hypertrofi og hypergastrinemi. Etter seponering av PPI gir dette rebound hypersekresjon av magesyre, og magesyresekresjonen vil ofte øke til nivåer som er høyere enn før behandlingen startet (6).
Selv friske personer uten tidligere fordøyelsesbesvær vil utvikle symptomer fra magesekk og spiserør ved seponering av PPI etter langvarig bruk. Slike rebound-effekter kan feiltolkes, både av pasient og lege, som fortsatt behandlingsbehov (4).
Potensielle skadevirkninger
Langvarig bruk av PPI har vært knyttet til en rekke potensielle skadevirkninger uten at en sikker årsakssammenheng kan fastslås. Klok av medisinsk skade bør vi likevel redusere bruk av PPI på usikker indikasjon som et føre-var prinsipp.
Målet med kampanjen
Vårt mål med kampanjen er å redusere totalt forbruk av PPI.
I løpet av KUPP-besøket får fastlegen konkrete råd om når det kan være riktig å forskrive PPI, når bør PPI kontinueres og når bør PPI vurderes seponert. Kampanjen vil blant annet gi fastlegen praktiske råd for hvordan seponering av PPI kan gjøres.
Budskapene blir grundig gjennomgått i dialogen med fastlegen, og fastlegen får mulighet til å tilpasse gjennomgangen ut fra egen pasientgruppe, egne erfaringer og kunnskap innen emnet. KUPP er en svært godt egnet metode for å gi mer kunnskap om bruk av PPI i befolkningen og for å skape en bevissthet rundt slik forskrivning.
KUPP-metoden
Vi har siden KUPP-oppstarten i 2015 gjennomført nærmere 7000 fastlegebesøk med oppdatert kunnskap innen seks ulike kliniske emner. I enkelte regioner har det vært en dekningsgrad på 70–80 prosent på de siste to kampanjene. KUPP-kampanjene som er gjennomført er godt mottatt av fastlegene. Så mange som 99 prosent av fastlegene som har hatt besøk, ønsker nytt besøk og mener at KUPP er en egnet metode for praksisnær produsentuavhengig legemiddelinformasjon. Med ny kampanje er målet å gi tilbud om nytt besøk til de fastleger som allerede har blitt KUPP-et, men også tilby flere fastleger et KUPP-besøk.
Hva er KUPP?
KUPP bidrar med faglig påfyll basert på nyeste forskning og nasjonale retningslinjer for allmennleger i hele Norge, uten kostnad for den enkelte lege. KUPP er et samarbeid mellom RELIS og de klinisk farmakologiske enheter ved universitetssykehusene, og er nå etablert i hele Norge.
Hvordan foregår KUPP?
KUPP er en metode som baserer seg på en en-til-en samtale mellom lege i allmennpraksis og lege eller farmasøyt fra KUPP. Varigheten er 20–30 minutter, det foregår på legens eget kontor eller digitalt, gjerne i legens arbeidstid. Samtalen tar utgangspunkt i en brosjyre, med relevant bakgrunnsinformasjon og konkrete hovedbudskap med praktiske råd.
Hvorfor KUPP?
KUPP bidrar til riktigere legemiddelbruk (7–10). Det er dokumentert økt kvalitet i forskrivning og pasientbehandling. Gjennom dialog individualiseres KUPP til den enkelte leges behov. KUPP gir allmennlegen mulighet til å tilegne seg oppdatert kunnskap med minimal ressursbruk.
Book et KUPP-besøk
Vi tilbyr KUPP ved fysisk oppmøte på legekontoret eller digitalt, for eksempel via Teams. Ta kontakt for å avtale tidspunkt for besøk. Som lege i allmennpraksis kan du selv bestille KUPP-besøk på hjemmesiden relis.no/bestill-besok eller bruk QR-koden.
Referanser
- Folkehelseinstituttet. Reseptregisteret. https://www.reseptregisteret.no/ (Søk: 22. mars 2024).
- Folkehelseinstituttet. Legemiddelregisteret. https://www.fhi.no/he/legemiddelregisteret/ Registerdata for 2021–2022 tilsendt på forespørsel.
- Overlege, spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer. Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer (NKFM), Haukeland universitetssykehus, pers.medd. 22. mars 2024.
- Raknes G, Giverhaug T. Problematiske protonpumpehemmere. Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140 (16): 1624–6.
- Legemiddelindustrien. Felleskatalogen. https://www.felleskatalogen.no/ (22. mars 2024).
- Helgadottir H, Bjornsson ES. Problems Associated with Deprescribing of Proton Pump Inhibitors. Int J Mol Sci. 2019; 20(21): 5469.
- Langaas HC, Hurley E, Dyrkorn R, Spigset O. Effectiveness of an academic detailing intervention in primary care on the prescribing of non-steroidal anti-inflammatory drugs. Eur J Clin Pharmacol. 2019; 75(4): 577–586.
- Espnes KA, Nøst TH, Handal M, Skurtveit SO, Langaas HC. Can academic detailing reduce opioid prescriptions in chronic non-cancer pain? BMC Prim Care. 2023; 24(1): 84. Published 2023 Mar 27.
- Langaas HC, Salvesen Ø, Dyrkorn R, Blix HS, Spigset O. Academic detailing as a method to improve general practitioners’ drug prescribing in type 2 diabetes: evaluation of changes in prescribing. Scand J Prim Health Care. 2023; 41(3): 224–231.
- Schjøtt J, Steen IL, Espnes KA, Riedel B. Self-perceived learning outcomes of virtual and in-person academic detailing among general practitioners in Norway. Basic Clin Pharmacol Toxicol. 2024; 134(2): 284–289.