Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Øst
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2001; spm.nr. 19, RELIS Øst

Dato for henvendelse: 12.09.2001

  • RELIS Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Marevan-mistenkt utslett

Dato for henvendelse: 12.09.2001

RELIS database 2001; spm.nr. 19, RELIS Øst

SPØRSMÅL: Kvinne født -37 med bl.a. generell aterosklerose, koronar bypass i juni 01. Stått på ASA til april 01 da hun ble satt på Marevan (warfarin). Fikk Dalacin (klindamycin) i nesten 3 uker etter operasjonen. Fikk relativt store doser Marevan postoperativt for å få opp INR. To uker etter seponering av Dalacin, dvs. cirka 1. august oppsøkt sin lege grunnet generalisert utslett med kløe. Også noe håravfall. Mistenkt Marevanindusert og hun ble satt på Fragmin (dalteparin) medio august. Utslett gått tilbake, men fortsatt kløe. Mener kløen økte med økende dose av Marevan.

Har også bl.a. jodallergi og penicillinallergi. Bruker også astmamidler, inkludert Prednison 5 mg, Digitoxin og Nitromex. Prednisondosen økt til 20 mg under behandling av utslett, da fikk hun også et antihistamin.

Legen spør om det kan anbefales å prøve et annet kumarinderivat eller et preparat uten fargestoff.

SVAR: Flere hudreaksjoner er rapportert på warfarin og andre kumarinderivater, men rapportene er ikke mange.

Hos en 24 år gammel kvinne er beskrevet utslett (maculopapular rash) og kløe på både fenprokumon, warfarin og acekumarol (1). Ved seponering og overgang til heparin, gikk reaksjonen tilbake i alle tre tilfellene. Det konkluderes med at kryssreaksjon mellom kumarinderivater er sannsynlig. I så fall vil det ikke hjelpe å sette pasienten på et annet kumarin. Det er dermed heller ikke sannsynlig at reaksjonen skyldes tilsetningsstoff. I dag inneholder Marevan fargestoffet indigotin (E 172).

Antony et al rapporterer et tilfelle av utstrakt utslett (extensive maculopapular rash) på Coumadin (warfarin) hos en 57 år gammel kvinne med Grave's sykdom (2). Forfatterne slår fast at mekanismen ikke er kjent og at reaksjonen kan være immunologisk eller ikke-immunologisk. De ikke-immunologiske synes vanligst og kan skyldes overdosering, kumulativ toksisitet, legemiddelinteraksjon eller eksaserbasjon av en underliggende dermatologisk lidelse. De anser det lite sannsynlig at reaksjonen hos denne pasienten skyldtes fargestoffene da andre legemidler pasienten tok inneholdt lignende fargestoffer. Videre viser forfatterne til at det er beskrevet kryssensitivitet mellom kumarinderivater, men ikke mellom dikumarol og warfarin. De konkluderer med at dikumarol av den grunn burde kunne forsøkes hos pasienter med warfarinallergi, men at det har langsom og ujevn absorpsjon og derfor ikke egner seg til rutinebruk.

Når det gjelder mulig håravfall, legger jeg ved sammendrag av en artikkel om warfarinindusert alopeci (3) og et spørsmål om håravfall av medikamenter som tidligere er utredet av RELIS Vest (4).

Klindamycin synes sjelden å gi overfølsomhetsreaksjoner (5,6,7,8), men slik reaksjon kan oppstå hele to uker etter seponering (6,7). Den kan derfor ikke helt utelukkes.

Konklusjon
Utslettet er sannsynligvis en allergisk reaksjon på warfarin, men klindamycin kan også være utløsende agens. Dette kan bare fastslås gjennom re-eksponering. Reaksjonen antas ikke å skyldes fargestoff. Dikumarol kan forsøkes, men med de begrensninger som går frem av ovenfor nevnte kasuistikker, blant annet at det er kryssensitivitet mellom kumarinderivater, om enn ikke beskrevet for warfarin og dikumarol (men for acekumarol). Dikumarol regnes dessuten som et terapeutisk dårligere alternativ på grunn av ujevn absorpsjon og flere gastrointestinale bivirkninger (9).

Addendum
Pasienten ble i første omgang utredet for behov for fortsatt antikoagulasjonsbehandling.

Referanser
  1. 1. MICROMEDEX Vol. 109 expires 09/2001.
  2. 2. Antony SJ, Krick SK, Mehta PM. Unusual cutaneous adverse reaction to warfarin therapy. South Med J 1993; 86:(12): 1413-4.
  3. 3. Umlas J, Harken DE. Warfarin-induced alopecia. Cutis 1988; 42(1): 63-4.
  4. 4. RELIS Vest. Håravfall og medikamenter. Spørsmål nr 1109. 1999.
  5. 5. Mazur N, Greenberger PA, Regalado J. Clindamycin hypersensitivity appears to be rare. Ann Allergy Asthma Immunol 1999; 82(5): 443-5.
  6. 6. Davies DM et al, editors. Textbook of Adverse Drug Reactions 1998; 5th ed.: 568.
  7. 7. Vicente J, Fontela JL. Delayed reaction to oral treatment with clindamycin. Contact Dermatitis 1999; 41: 221.
  8. 8. Schwab RA, Vogel PS, Warschaw KE. Clindamycin-induced acute generalized exanthematous pustulosis. Cutis 2000; 65(6): 391-3.
  9. 9. Parfitt K, editor. Martindale. The Complete Drug Reference 1999; 32nd ed.: 848.