Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Øst
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2009; spm.nr. 3760, RELIS Øst

Dato for henvendelse: 16.09.2009

  • RELIS Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Oppstart og monitorering av digitoksin

Dato for henvendelse: 16.09.2009

RELIS database 2009; spm.nr. 3760, RELIS Øst

SPØRSMÅL: Farmasøyt har følgende spørsmål om digitoksin:
- Retningslinjer for opptitrering ved oppstart av behandling?
- Når skal man ta digitoksinspeil etter oppstart?
- Hvor raskt etter doseendring kan man se endringer i digitoksinspeil?
- Hvor ofte anbefaler man at digitoksinspeil tas?

SVAR: Dosering
I 2007 ble anbefalt serumkonsentrasjonsområde for digitoksin redusert fra 15-33 nmol/liter til 8-15 nmol/liter (1,2). Det førte til at dosene som nå benyttes er ca. halvparten av det som var vanlig tidligere.

Metningsdose (digitalisering)
Metningsdose kan gis enten peroralt eller intravenøst. Intravenøs administrering gir hurtigere digitalisering. Anbefalt dosering er (1-3):

Peroralt: 100 mcg x 2 i 2-3 dager eller 150 mcg x 2 i 2 dager
Intravenøst: 0,5-0,6 mg fordelt på 2-3 doser med 2-6 timers intervall

Hos eldre bør digitalisering ofte skje langsommere og med lavere doser enn hos yngre voksne (3). For pasienter med kronisk hjertesvikt (spesielt eldre) som settes på digitoksin utenfor sykehus, kan det vurderes om metningsdose kan utelates og vedlikeholdsdosen gis fra starten av (1,3). Dermed kan misforståelser pga. endring av dosering i starten unngås. Full effekt oppnås da først etter ca. 4 uker, så det forutsetter at hurtig reduksjon av ventrikkelfrekvens ikke er nødvendig.

Vedlikehold
Peroralt: 30-50 mcg daglig, ev. med 1-2 doseringsfrie dager i uken

Monitorering
Ved måling av serumkonsentrasjon av digitoksin bør prøven tas slik at bunnkonsentrasjonen blir målt, dvs. rett før neste dose (4).

Digitoksin har lang halveringstid, 4-9 døgn. Steady-state oppnås derfor først 3-5 uker etter oppstart av behandling eller doseendring, og serumkonsentrasjon bør måles da. Dette gjelder også selv om metningsdose gis de første dagene (5). Hensikten med metningsdose er å fylle opp distribusjonsvolumet slik at effekten oppnås raskere. Pasientenes clearance vil imidlertid variere, og serumkonsentrasjonen vil etterhvert kunne bevege seg utenfor referanseområdet. Ved måling av serumkonsentrasjon ved steady-state, har man grunnlag for å kunne justere vedlikeholdsdosen. Konsentrasjonen er da proporsjonal med vedlikeholdsdosen fordi digitoksin har første-ordens eliminasjonskinetikk. Dersom man f.eks. finner at serumkonsentrasjonen er dobbelt så høy som ønsket, kan dosen halveres. På grunn av den lange halveringstiden til digitoksin, bør preparatet først seponeres ca. en halveringstid (4-9 døgn).

Hvor ofte serumspeil av digitoksin skal tas, bør vurderes individuelt. Det kan være nyttig ved vedvarende terapisvikt, mistanke om dårlig compliance eller overdosering og hos pasienter hvor høy dose synes å være påkrevd (3).

Referanser
  1. 1. Madsen S, Holene E. Lavere digitalisdosering ved hjertesvikt. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1053-4.
  2. 2. Norsk Cardiologisk Selskap. Endring av anbefalt terapeutisk serumkonsentrasjonsområde for digoksin og digitoksin. Hjerteforum 2007; 20: 27-31. (www.hjerte.no)
  3. 3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (17. september 2009).
  4. 4. Stakkestad JA , Årberg A (red.). Brukerhåndbok i klinisk kjemi 2004. http://www.uus.no/brukerhandbok/ (25. september 2009).
  5. 5. Bauer LA, editor. Applied clinical pharmacokinetics 2001: 13-5.