Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 1999; spm.nr. 1133, RELIS Sør

Dato for henvendelse: 01.03.1999

  • RELIS Sør

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Nytt legemiddel mot øresus.

Dato for henvendelse: 01.03.1999

RELIS database 1999; spm.nr. 1133, RELIS Sør

SPØRSMÅL: En kunde på et sykehusapotek mener å ha lest/hørt om et nytt legemiddel eller en ny behandlingsmetode for øresus, og ønsker nærmere opplysninger.
Sykehusapoteket er ikke kjent med dette, og har henvendt seg videre til RELIS.

SVAR: Vi har ved søk i medisinske databaser ikke funnet nyere opplysninger om noe spesifikt legemiddel som har vist god effekt mot øresus.

Tinnitus (øresus) er en betegnelse for lydopplevelse uten at det er noen ekstern lydkilde. Øresus kan ha ulik karakter og frekvens og kan eksempelvis arte seg som lett sus, surr, brusing, motorlyd eller pipelyder. Noen mulige årsaker til øresus kan være tilstander i det indre øret (støyskade, Ménières sykdom) eller mellomøret, ørevoks, bivirkning av medikamenter, nevrologisk sykdom, hjerte eller karsykdom, stress og depresjon.
Behandlingen av øresus er avhengig av årsak, men i mange tilfeller finner man ikke noen bakenforliggende lidelse som det er noen spesifikk behandling for (1,2).

Det kan generelt skilles mellom tre former for behandling av øresus (1,2):
Medisinsk behandling:
Dette innebærer vanligvis ordinasjon av beroligende medikamenter og sovemedisiner. Slike preparater påvirker ikke lyden, men kan lette innsovning og kan dempe spenning hos pasienten. Effekten er imidlertid tvilsom, og midlene bør brukes med forsiktighet.

Akustisk behandling:
Akustisk behandling vil si å dempe eller maskere tinnitus-lyden med annen lyd, eksempelvis med musikk eller bakgrunnstøy fra radio og TV. Det finnes også spesielle maskeringsapparater (høreapparater) som kan innstilles slik at de avgir maskeringslyd spesielt tilpasset den enkelte pasient.

Psykologisk behandling:
Denne behandlingsformen innebærer å forsterke pasientens egne ressurser slik at han/hun står bedre rustet til å leve med det psykiske presset tinnitusen kan skape i form av stress, irritasjon, nedstemthet med videre.

En behandlingsform som kalles Tinnitus Retraining Therapy (TRT) ble i januar 1999 presentert i TV-programmet "Helserefleks" på NRK1. Denne behandlingsformen bygger på en nevrofysiologisk modell for hvordan tinnitus oppstår og takles, og går i korthet ut på at pasientene trener seg opp til å sjalte ut tinnitus fra oppmerksomheten. Gjennom aktiv tilvenning, der stikkordene er psykologisk bearbeiding, kombinert med svak lydstimulering og avspenning lærer de seg å ignorere tinnitus-lyden. I alt 100 norske pasienter har deltatt i et prosjekt hvor man har undersøkt effekten av denne behandlingen og midtveisevalueringen av prosjektet er svært lovende (3).

Referanser
  1. 1. Hunskår S, red. Allmennmedisin. Klinisk arbeid 1997; 178-9.
  2. 2. http://www.hlf.no/tinnitus.htm
  3. 3. Helserefleks (NRK1), Norsk Rikskringkasting, pers. medd. 1. mars 1999.