Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2006; spm.nr. 3037, RELIS Sør

Dato for henvendelse: 22.08.2006

  • RELIS Sør

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Risiko ved langtidsbehandling med cefalexin

Dato for henvendelse: 22.08.2006

RELIS database 2006; spm.nr. 3037, RELIS Sør

SPØRSMÅL: Et barn (jente, 2 år) har hatt hyppige urinveisinfeksjoner på grunn av refluksproblemer. Det er vist resistens overfor E.coli. Siden mars 2006 bruker hun profylaktisk cefaleksin (Keflex) mikstur 50 mg/ml; 5 ml x 2, dvs 0,5 g cefaleksin pr dag, forskrevet av spesialist. Barnet, som har tilnærmet normal vekt for alderen, skal til ny kontroll i oktober.
Barnets mor har henvendt seg til apoteket fordi jenta viser enkelte tegn til smerte i ryggen eller holder seg foran. Kan dette være tegn på manglende effekt av behandlingen? Hun ønsker også nærmere opplysninger om mulig risiko ved profylaktisk langtidsbehandling til barn, blant annet med hensyn til resistens.

SVAR: Cefaleksin er et førstegenerasjons cefalosporin blant annet til bruk ved urinveisinfeksjoner forårsaket av følsomme mikroorganismer (1).
Cefaleksin kan blant annet gi gastrointestinale bivirkninger som kvalme, smerter og diaré, og i sjeldne tilfeller gential pruritus og vaginitt. Langvarig bruk av cefaleksin kan resultere i overvekst av ikke følsomme mikroorganismer (resistens). Hvis en superinfeksjon oppstår under behandling, bør de nødvendige tiltak iverksettes (1,2).

Barn med residiverende øvre urinveisinfeksjoner behandles medikamentelt for aktuell infeksjon og konservativt eller medikamentelt mot residiv. Resultatene fra flere systematiske studier spriker noe når det gjelder varighet av behandling, men lengre kurer i lave doser anbefales ved usikkerhet om underliggende abnormaliteter i urinveiene, til barn som kan få nyreskader, og til de minste barna. Selv om det ikke finnes overbevisende dokumentasjon om langtidseffekt og varighet av profylakse i litteraturen, inkl. Cochrane gjennomgang, synes profylakse å være nyttig så lenge man bruker antibiotika.
Komplikasjoner i form av ufarlige, men ofte plagsomt residiverende nedre urinveisinfeksjoner (cystitt), eller nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt) forekommer. Langtidsprofylakse og oppfølging krever individualisering og anses som spesialistoppgave (3).

Konklusjon
Langtidsprofylakse med antimikrobielle midler til barn med refluksproblemer på grunn av misdannelser i urinveiene anbefales selv om effekten er noe usikker. Imidlertid gir slik bruk økt risiko for resistensutvikling. I det aktuelle tilfelle er det umulig å si om enkelte symptomer kan skyldes manglende effekt, bivirkninger av behandlingen eller andre komplikasjoner. Det anbefales at barnets mor tar kontakt med behandlende spesialist for nærmere vurdering.



Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Keflex. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 23. juni 2005).
  2. 2. Dukes MNG, Aronson JK editors. Meyler's side effects of drugs 2000; 14th ed.: 823-4.
  3. 3. Norsk elektronisk legehåndbok. Urinveisinfeksjoner hos barn. http://www.legehandboka.no/ (25. august 2006).