Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2006; spm.nr. 3118, RELIS Sør

Dato for henvendelse: 06.11.2006

  • RELIS Sør

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Rituximab og hypogammaglobulinemi

Dato for henvendelse: 06.11.2006

RELIS database 2006; spm.nr. 3118, RELIS Sør

SPØRSMÅL: En lege har tidligere behandlet to pasienter som ble innlagt med hypogammaglobulinemi etter behandling med rituximab. Han mener at dette ikke er helt uvanlig på grunn av virkningsmekanismen, men vil gjerne ha mer informasjon om hva man vet om dette.

SVAR: Rituximab er godkjent i EU etter sentral prosedyre, og deres vurderinger er tilgjengelige på Internett (1). I en vitenskapelig gjennomgang pr. 1. januar 2005 beskrives blant annet sikkerhet og bivirkningsrisiko ut fra de data som forelå på dette tidspunktet, men det er ikke spesielle kommentarer om endringer i immunglobulinnivå hos pasientene.

Rituximab virker ved å bindes til CD20-antigenet på B-lymfocytter, noe som igjen fører til øeleggelse av B-celler og nedsatt B-celle-antall. Hos noen pasienter ledsages det av fall i serum-immunglobuliner (2). Den kliniske betydningen av dette er ikke klar (3).
Det ser ut til å være varierende anslag over hyppigheten. I preparatomtalen vises det til en sikkerhetsstudie med 332 pasienter (hvorav 166 i rituximabgruppen) der rituximab ble gitt i en dose på 375 mg/m2 overflateareal hver tredje måned til sykdomsprogresjon eller i en maksimumsperiode på 2 år. Kontrollgruppen er ikke nærmere beskrevet. Etter induksjonsbehandling var IgG-nivåer under nedre referansegrense (<7 g/l) i både observasjons- og MabThera-gruppen. Median IgG-nivå økte senere i observasjonsgruppen og kom over nedre referansegrense, men forble konstant i MabThera-gruppen. Andelen pasienter med IgG-nivåer under nedre referansegrense var ca. 60 % i MabThera-gruppen gjennom hele 2-årsperioden med behandling, men avtok i observasjonsgruppen (36 % etter 2 år) (2).
Andre angir at totalkonsentrasjonen av immunglobuliner har vist seg å være redusert etter 6 måneder, men at gjennomsnittlig konsentrasjon holder seg innenfor normalnivå. Immunglobulinverdier under nedre referansegrense forekommer hos 7% av pasientene for IgM, 2% av pasientene for IgG og 1% av pasientene for IgA (3).

Shortt og Spencer (4) har analysert IgG-nivåer hos 11 pasienter som fikk rituximab etter autolog stamcelletransplantasjon på grunn av B-celle non-Hodgkin lymfom, sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke fikk rituximab. Forekomst av hypogammaglobulinemi var signifikant høyere i rituximabgruppen etter 12, 18 og 24 måneder, og var høyere enn i kontrollgruppen ved hver måling.

Enkelte studier har funnet en risiko for alvorlig hypogammaglobulinemi etter bruk av rituximab adjuvant til autolog stamcelletransplantasjon. Nishio og medarbeidere (5) har undersøkt dette i en gruppe på 14 pasienter som fikk opptil fire ukentlige doser rituximab. Målinger etter 12-43 måneder viste at seks av 14 pasienter (43%) hadde hypogammaglobulinemi (< 8 g/l) og signifikant redusert IgA-nivå. Alle pasientene hadde normale B-cellenivåer, men pasientene med hypogammaglobulinemi hadde et unormalt B-cellerepertoar og betydelig forsinket fremvekst av CD27+ memory B-celler. Effekter på IgG og IgM er også beskrevet i andre studier (5). I følge Nishio har de fleste tilfellene av rituximab-assosiert hypogammaglobulinemi forekommet hos pasienter med ytterligere immunsuppresjon, som benmargstransplantasjon, organtransplantasjon eller HIV.
Det er også publisert kasuistikker som beskriver langvarig hypogammaglobulinemi, med varighet over 2-3 år (6,7,8).

Konklusjon
Hypogammaglobulinemi kan opptre hos en betydelig del av rituximabpasientene, muligens avhengig av andre risikofaktorer. Hos enkelte kan dette være langvarig, selv om totalt B-cellenivå normaliseres. Det er påvist en endret B-celleprofil hos flere pasienter.

Referanser
  1. 1. European Medicines Agency EMEA 2005. Rituximab. Scientific discussion.
  2. 2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) MabThera. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 6. juli 2006).
  3. 3. Clinical Pharmacology © 2006 database. Rituximab. Gold Standard Multimedia. www.cp.gsm.com (24. november 2006).
  4. 4. Shortt J, Spencer A. Adjuvant rituximab causes prolonged hypogammaglobulinaemia following autologous stem cell transplant for non-Hodgkin's lymphoma. Bone Marrow Transpl 2006; 38: 433-6.
  5. 5. Nishio M et al. Hypogammaglobulinemia with a selective delayed recovery in memory B cells and an impaired isotype expression after rituximab administration as an adjuvant to autologous stem cell transplantation for non-hodgkin lymphoma. Eur J Haematol 2006; 77: 226-32.
  6. 6. Miles SA, McGratten M. Persistent panhypogammaglobulinemia after CHOP-Rituximab for HIV-related lymphoma. J Clin Oncol 2005; 23 (1): 247-8.
  7. 7. Imashuku S et al. Prolonged hypogammaglobulinemia following rituximab treatment for post transplant Epstein-Barr virus-associated lymphoproliferative disease. Bone Marrow Transplant 2004; 33: 129-30.
  8. 8. Nishio M et al. Persistent panhypogammaglobulinemia with selected loss of memory B cells and impaired isotype expression after rituximab therapy for post-transplant EBV-associated autoimmune hemolytic anemia. Eur J Haematol 2005; 75: 527-9.