Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2007; spm.nr. 3513, RELIS Sør

Dato for henvendelse: 08.11.2007

  • RELIS Sør

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Valg av statin til pasient med muskelsykdom

Dato for henvendelse: 08.11.2007

RELIS database 2007; spm.nr. 3513, RELIS Sør

SPØRSMÅL: En vel 60 år gammel pasient har en langsomt progressiv muskellidelse. Diagnosen er noe uklar fra nevrologene, men det spekuleres i en genetisk lidelse (Distal myopathi, Titinrelatert distal myopathi, Tibial muskeldystrofi). Det foreligger nå en relativ indikasjon for primærprofylaktisk statinbehandling på grunn av moderat hyperkolesterolemi og familiær karsykdom.

Legen spør om man generelt bør være forsiktig med statin ved muskelsykdommer og om det eventuelt er spesielle forholdsregler dersom man velger å behandle med statin. Er det noen statiner som gir mindre muskelbivirkninger enn andre?

SVAR: Myalgi ved behandling med HMG-CoA reduktasehemmere (statiner) antas å være en klasseeffekt (1). Myopati er rapportert for alle statiner som markedsføres i Norge, og kan gi muskelsvakhet, ømhet og smerter, samt enkelte tilfeller av sammenfallende betydelig stigning i kreatinkinase (CK) inntil vel 10 ganger øvre normalnivå (2). Bivirkninger av statiner er generelt doseavhengige og risiko for myopati øker med økt HMG-CoA reduktasehemmende aktivitet i plasma (3). Det er rapportert sjeldne tilfeller av langvarig eller irreversibel myopati etter statinbruk. Muskelplager kan i enkelte tilfeller utvikle seg til alvorlige bivirkninger med rhabdomyolyse og nyresvikt sekundært (2,3). Preparatomtalene inneholder retningslinjer for behandling og eventuelle tiltak ved myopati og rhabdomyolyse, og anbefaler tilbakeholdenhet hos predisponerte pasienter (2). Disponerende faktorer er høy alder (>70 år), lav kroppsvekt, samtidig bruk av legemidler som interfererer med nedbrytning av statinet, samt arvelig muskelsykdom eller annen samtidig sykdom (2,3).

RELIS har tidligere utredet om det er forskjell i frekvens av myalgier mellom de ulike statinene, og angir at det ikke er rasjonale for å velge ett statin fremfor et annet i så måte (1,4). Pravastatin kan teoretisk tenkes mindre assosiert med myalgier enn de øvrige statinene fordi legemidlet er vannløselig og antakelig derfor gir dårligere opptak i muskler, men dette er ikke endelig fastslått (4). Mange pasienter som har utviklet muskelsmerter får tilbakefall ved reeksponering, selv etter lengre tids seponering. Det kan derfor være aktuelt å vurdere bytte til en annen gruppe kolesterolsenkende milder som for eksempel niacin, resiner eller ezetimib (2).

Ved vurdering av denne pasienten bør bruk av statin kun skje på klar indikasjon og risiko for bivirkning må veies opp mot forventet effekt av legemidlet. Dersom behandling med statin likevel startes opp, bør det gis i lav dose initialt, med forsiktig opptrapping til ønsket effekt og under nøye klinisk overvåking og monitorering. Det bør foreligge en utgangsverdi for CK, og dersom denne er signinfikant forhøyet, bør annen kolesterolsenkende behandling enn statiner velges.
Pasientens underliggende muskelsykdom er ikke endelig diagnostisert og forventet forløp lite kjent. Det foreligger heller ikke opplysninger om pasienten står på annen medikasjon som det må taes hensyn til ved valg av kolesterolsenkende middel i forhold til mulig interaksjonspotensiale. Etter vår vurdering er behandling av denne pasienten å anse som en spesialistoppgave (Lipidklinikken), i nært samarbeid med nevrolog (5).

Referanser
  1. 1. RELIS database 2007; spm.nr. 2450, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  2. 2. Statens legemiddelverk. Preparatomtaler (SPC) HMG-CoA reduktasehemmere. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (søk: 14. november 2007).
  3. 3. RELIS database 2006; spm.nr. 2186, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  4. 4. RELIS database 2006; spm.nr. 3603, RELIS Vest. (www.relis.no)
  5. 5. Overleger. RELIS Sør, Avdeling for Klinisk farmakologi, Rikshospitalet HF; pers.medd. 14. november 2007.