Bivirkninger av klofazimin

SPØRSMÅL: En kvinne som har Melkersson-Rosenthal syndrom (cheilitis granulomatosa) behandles med klofazimin (Lamprene, uregistrert) 300 mg daglig. Hun har brukt legemidlet i seks måneder, og de siste fem dagene har hun hatt nevropatiske/parestesiliknende plager som arter seg som maurkribling fra nedre tredjedel av armer/legger og ut til fingre/tær, samt flekkvis kulde- og varmefornemmelse på armene. (Pasienten har arbeid som medfører opphold i kulde.) Klinisk er det ingenting å se, og det er foreløpig ikke foretatt nevrologisk undersøkelse med berøring, stikk, etc.

Kan pasientens symptomer være bivirkninger av legemidlet? Legen har ikke funnet noe om dette i den dokumentasjon hun fikk i forbindelse med registreringsfritaksøknad.

SVAR: Klofazimin er et sterkt fettløselig fenazinfargestoff med antimykobakteriell og antiinflammatorisk effekt. Stoffet virker baktericid overfor Mycobacterium tuberculosis og Mycobacterium marinum, samt langsomt baktericid overfor Mycobacterium leprae. Klofazimin har kun bakteriostatisk effekt overfor andre mykobakterier, og langt lavere aktivitet overfor andre bakterietyper. Det virker ikke på protozoer og sopp. Klofazimin brukes primært i behandling av lepra, i kombinasjon med dapson og rifampicin (1,2). Klofazimin virker antiinflammatorisk i høye doser og benyttes blant annet i behandlingen av pasienter med Melkersson-Rosenthal syndrom (3,4). Legemidlet, som ikke er registrert i Norge, ble introdusert i 1962 og markedsføres av Novartis i flere EU-land, blant annet Frankrike (3,5).

Klofazimin tolereres vanligvis godt ved bruk opptil 100 mg daglig (6). Hudpigmentering, misfarging av konjuktiva og gastrointestinale reaksjoner er blant de vanligst rapporterte bivirkningene (1,2,6). Ved gjennomgang av legemiddelmonografier, spesiallitteratur og databaser har vi ikke funnet opplysninger som assosierer perifer nevropati/parestesi til bruk av klofazimin. En kilde nevner nevralgi (1), og en eldre fransk preparatomtale angir nevrologiske bivirkninger med kriblende/prikkende/stikkende hodesmerter ("céphalée") og asteni (7).

Etter vår vurdering kan en sammenheng mellom pasientens symptomer og langvarig bruk av klofazimin ikke fullt ut utelukkes, selv om det ikke foreligger klare holdepunkter i tilgjengelig dokumentasjon. Nærmere utredning av pasienten med tanke på annen mulig årsakssammenheng enn legemiddelbruken bør vurderes. Dersom dette ikke gir noen avklaring, oppfordrer vi til at hendelsen meldes som mistenkt legemiddelbivirkning til RELIS i regionen. Meldeskjema kan lastes ned fra RELIS hjemmeside (8).

1. 1. Clinical Pharmacology © 2009 database. Clofazimine. Gold Standard. http://www.clinicalpharmacology.com (2. juni 2009).
2. 2. Aronson JK, editor. Meyler's side effects of drugs 2006; 15th ed.; vol.2: 808-9.
3. 3. Dollery C, editor. Therapeutic drugs 1999; 2nd ed.; vol.1: C272-5.
4. 4. Wolff K, Goldsmith L et al. (editors). Fitzpatrick's Dermatology in general medicine 2008; 7th ed.; vol.1.: 642.
5. 5. Sweetman SC, editor. Martindale: The complete drug reference. Clofazimine. Pharmaceutical Press. Electronic version 2009, MedicinesComplete. Available at http://www.medicinescomplete.com/ (2. juni 2009).
6. 6. McEvoy GK, editor. Clofazimine. The AHFS Drug Information 2008. Bethesda, MD: American Society of Health-System Pharmacists; 2009. Electronic version, (9. juni 2009).
7. 7. Lamprène (clofazimine). Vidal. Le Dictionnaire 2001: 1137-8.
8. 8. RELIS. Bivirkningsmeldeskjema. http://www.relis.no/bivirkninger (2. juni 2009).