Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør
Tlf:
E-post:
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 1997; spm.nr. 956, RELIS Sør

Dato for henvendelse: 08.07.1997

  • RELIS Sør

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Litteratur om C-reaktivt protein og senkning

Dato for henvendelse: 08.07.1997

RELIS database 1997; spm.nr. 956, RELIS Sør

SPØRSMÅL: En farmasøyt ønsker litteratur om C-reaktivt protein (CRP) og senkning, og forskjell eller korrelasjon mellom disse brukt i diagnostikk av tilstander og lidelser. Hun er også interessert i opplysninger om ettersykdommer etter infeksjoner, som for eksempel reaktiv artritt.

SVAR: CRP og senkning måles i blodprøver, og er mye brukt til å avklare muligheten av pågående infeksjon.

C-reaktivt protein (CRP) er et akuttfaseprotein som dannes i levercellene. Proteinet binder seg til C-polysakkaridet i kapselen til pneumokokker, men dets egentlige funksjon er ikke endelig klarlagt. CRP har normalverdi < 5 mg/L. Høye verdier av serum-CRP (s-CRP) ses først og fremst ved sykdommer karakterisert av cellenekrose, som ved bakterielle infeksjoner, aseptiske nekroser (for eksempel hjerteinfarkt), kroniske inflammasjoner, enkelte maligne sykdommer, samt etter kirurgiske inngrep. Ved ukompliserte virale infeksjoner ses som regel ingen eller bare svak stigning i s-CRP. s-CRP er ikke forhøyet ved allergiske lidelser eller kronisk obstruktive lungesykdommer, og er derfor nyttig i vurdering av om forverret astma skyldes infeksjon som krever antibiotikabehandling eller ikke. s-CRP øker heller ikke under graviditet (1a).
Forhøyede s-CRP-verdier kan ses 6-12 timer etter at sykdomsprosessen har startet, og kan stige til over 200 mg/L. CRP har 15-25 timers halveringstid i plasma. Det gjør at verdien synker raskt ved bedring av tilstanden. Ved tolkning av prøvesvar har kun høye verdier patologisk betydning, og verdier over cirka 40 mg/L taler for bakteriell fremfor viral infeksjon. Høye verdier ses blant annet ved Crohns sykdom og revmatoid artritt, mens systemisk lupus erythematosus ikke påvirker s-CRP (1a,2a). Ved ulcerøs kolitt er opplysningene om CRP-verdier noe motstridende; de angis å være normale (1a) eller alltid forhøyet (2b).

Senkning (SR) er erytrocytters sedimentasjonshastighet målt som høyden (i mm) av røde blodlegemer i en blodsøyle (standard prøverør) i løpet av nøyaktig én time. Prøvesvarene oppgis alltid i millimeter. Sedimentasjons-hastigheten øker med økt konsentrasjon av fibrinogen og immunglobuliner ("pengerulle"-dannelse) i blod, som ses spesielt ved infeksjoner. Sedimentasjonshastigheten reduseres ved økt konsentrasjon av serum-albumin, forårsaket av blant annet dehydrering og nedsatt nyrefunksjon. Sedimentasjonen hemmes også av forhøyet erytrocyttkonsentrasjon på grunn av anemi, polycytemi fremkalt av oksygenmangel i "tynn luft" (høyt over havet), hjerte- og lungesykdommer og røking. Kvinner og menn har litt forskjellige SR normalverdier, og verdiene er svakt forhøyet med økt alder for begge kjønn:
kvinner < 50 år : < 20 mm menn < 50 år : < 13 mm
> 50 år : < 30 mm > 50 år : < 20 mm
Det kan være vanskelig å tolke SR-verdier riktig fordi prøven ofte gjøres på vage indikasjoner. Svært lave verdier (0-1 mm) kan tyde på polyglobuli, eller eventuelt at prøven har koagulert. SR-verdier opptil 30 mm vil vanligvis være normale, selv om alvorlig sykdom ikke kan utelukkes, og verdier mellom 30 og 70 mm anses patologiske. SR-verdier > 70 mm kan tyde på en alvorlig tilstand, spesielt i fravær av feber. SR øker mindre og langsommere enn s-CRP, men forblir forhøyet 1-2 uker etter at infeksjonstilstanden er på retur. Under graviditet ses noe forhøyet SR-verdi, i motsetning til s-CRP.
Feilkilder i form av falske negative eller falske postive prøvesvar kan skyldes prøvehåndtering, forhøyede verdier ses blant annet ved hyperlipidemi og dextraninfusjon (1b,2a).

Reaktiv artritt er en fellesbetegnelse på en gruppe spondylartropatier der infeksjon antas å være årsak til en inflammatorisk reaksjon i bevegelsesapparatet, hud og slimhinner. Reaktiv artritt kan vanligvis assosieres med patogene tarmbakterier eller urogenitale mikrober, og utløses hos 1-2 % av pasienter med disse typer infeksjoner. Hos pasienter med en bestemt vevstype er risikoen for slik ettersykdom cirka 20 %. Ved akutt reaktiv artritt er SR-verdien høy, noen ganger tresifret, det samme gjelder for s-CRP (2b).
Ved artritter assossiert med inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt vil SR alltid være forhøyet (2c). Hos pasienter med kronisk, inflammatorisk leddsykdom (revmatoid artritt) er s-CRP lite egnet til diagnostikk, mens SR-verdier som regel er 30 mm eller høyere.

Referanser
  1. 1. Stakkestad JA, Åsberg A. Brukerhåndbok i klinisk kjemi 1996: 117-9(a), 393-5.
  2. 2. Hunskår S, redaktør. Allmennmedisin. Klinisk arbeid 1997: 374-5(a), 295(b), 297(c), 290-1(d).