Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 11405, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 23.01.2017

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Parestesi som mulig bivirkning av ADHD-preparater

Dato for henvendelse: 23.01.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 11405, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Lege i psykiatrien spør om lisdeksamfetamin (Elvanse) forårsaker parestesier i ansiktshuden? Hvilken mekanisme kan ligge bak dette? Hvilke forholdsregler bør man ta? Det gjelder en mann i 40-årene med ADHD. Han utviklet palpitasjoner og parestesier i venstre tinningregion etter flere måneders bruk av metylfenidat (Ritalin). Seponering førte til remisjon av palpitasjoner og parestesier innen et par dager. Metylfenidat ble byttet ut med lisdeksamfetamin. Parestesier i venstre tinningregion har utviklet seg pånytt. Lisdeksamfetamin er nå midlertidig seponert og parestesiene er blitt mindre plagsomme, men er ikke borte etter 3-4 dager. Legen lurer på om dette kan være vaskulitt eller noe annet.

SVAR: Vi finner ikke parestesier nevnt i de aktuelle preparatomtalene, men i andre kilder er dette omtalt som en bivirkning av lisdeksamfetamin (1, 2a) og metylfenidat (2b), i begge tilfeller med en frekvens på rundt 1%. Vi har ikke funnet informasjon om mulig mekanisme for parestesi av sentralstimulerende midler brukt ved ADHD, og vi har ikke sett at ansiktshud er spesielt utsatt for parestesi. Det er ikke beskrevet spesielle forholdsregler for dette.

Palpitasjoner er en kjent og vanlig bivirkning av sentralstimulerende midler som lisdeksamfetamin og metylfenidat (3, 4), og antas å skyldes den farmakologiske effekten. Det kan tenkes at palpitasjoner, takykardi og arytmier kan føre til at pasienten ubevisst hyperventilerer. Ved hyperventilering endres surhetsgraden i blodet og man kan oppleve prikking i fingrene og i ansiktet, og etter hvert følelsesløshet i deler av ansiktet. Raynauds fenomen er også en kjent, men sjelden bivirkning på grunn av redusert blodstrøm til fingre eller hender på grunn av vasospasme (5).

Vi antar at spørsmålet om dette kan være vaskulitt, primært gjelder om det kan dreie seg om temporalisarteritt. Ved litteratursøk har vi ikke funnet rapporter om at metylfenidat eller lisdeksamfetamin er forbundet med dette.

KONKLUSJON
Parestesi er rapportert som bivirkning av både metylfenidat og lisdeksamfetamin, men er sjeldent forekommende, og det er ikke spesielt omtalt at dette kan oppstå i ansiktshuden. Vaskulitt i form av temporalisarteritt er ikke omtalt i forbindelse med de aktuelle legemidlene. I det aktuelle tilfellet foreligger positiv reeksponering for parestesi etter behandling med henholdsvis metylfenidat og lisdeksamfetamin. En årsakssammenheng virker sannsynlig.

Referanser
  1. 1. Clinical Pharmacology 2017 database. Lisdexamfetamine. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (18. januar 2017).
  2. 2. Lexicomp in UpToDate. a: Lisdexamfetamine, b: Methylphenidate: Drug information. http://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 20. januar 2017).
  3. 3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ritalin, Elvanse. http://www.legemiddelsok.no/ (Lest: 18. januar 2017).
  4. 4. RELIS database 2010; spm.nr. 3633, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  5. 5. RELIS database 2016; spm.nr. 5967, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)