Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2003; spm.nr. 2511, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 30.09.2003

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Palmoplantar hyperkeratose og legemidler

Dato for henvendelse: 30.09.2003

RELIS database 2003; spm.nr. 2511, RELIS Vest

SPØRSMÅL: En mann som var innlagt på sykehus for angina og erysipelas fikk behandling med Imdur (isosorbidmononitrat), Cardizem (diltiazem) og Lipitor (atorvastatin). Han kontinuerte med nevnte legemidler. Vel en måned etter sykehusoppholdet fikk han hudsymptomer som liknet på palmoplantar hyperkeratose eller psoriasiformt utslett. Kan dette være relatert til legemidlene? Henvendelse fra hudlege i allmennpraksis.

SVAR: PALMOPLANTAR HYPERKERATOSE:
Det er beskrevet at palmoplantar hyperkeratose kan oppstå etter eksponering for arsenikk (1). Ved søk i litteraturen med søketermen "palmoplantar hyperkeratosis" i kombinasjon med diltiazem (Cardizem), atorvastatin (Lipitor) og isosorbidmononitrat (Imdur) er det ikke funnet noen treff.

Diltiazem:
I WHOs bivirkningsdatabase er det rapportert 2 tilfeller hvor diltiazem kan ha forårsaket hyperkeratose (2). Diltiazem er forbundet med andre hudbivirkninger som for eksempel eksantem og urtikaria og i sjeldne tilfeller erythema multiforme og Stevens-Johnsons syndrom (3). I en kasusrapport er det beskrevet sebboreisk keratose i forbindelse med bruk av diltiazem (4).

Atorvastatin:
I en studie beskrives 6 pasienter med "spiny keratoderma", som var foreslått å være relatert til høy alder, tidligere fysisk anstrengende jobb og eventuelt til bruk av HMG-CoA reduktasehemmere (5). To tilfeller av hyperkeratose som mistenkt bivirkning av atorvastatin er rapportert til WHOs bivirkningsdatabase (2). RELIS har ved ét tidligere tilfelle mottatt en henvendelse vedrørende en pasient som fått fortykkede fotsåler og hudsprekker på fingrene og fotsålene under behandling med atorvastatin (6). I RELIS-utredningen konkluderes det med at det ikke er funnet litteratur om atorvastatin og de nevnte symptomene. Atorvastatin kan i sjeldne tilfeller forårsake andre hudbivirkninger som kløe, utslett, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (7a).

Isosorbidmononitrat:
Til WHOs bivirkningsdatabase er det rapportert to tilfeller av hyperkeratose som kan ha sammenheng med bruk av isosorbiddinitrat (2). Av hudbivirkninger nevnes i preparatomtalen at utslett og kløe kan forekomme i sjeldne tilfeller (7b).

PSORIASIFORMT UTSLETT
Ved søk i Medline og Embase på "psoriasis" og "psoriasiform", ble det funnet to studier hvor det er beskrevet at behandling av kalsiumblokkere har ført til psoriasiformt utslett (8-9). Det er ikke funnet treff ved søk på de andre legemidlene som pasienten bruker i kombinasjon med ovenfor nevnte søketermer.

Den ene studien (8) var en retrospektiv "case-control" studie med 150 pasienter som var innlagt på sykehus grunnet psoriasis eller psoriasiforme utslett. Det viste seg at 13 av pasientene i forsøksgruppen brukte kalsiumblokkere, sammenlignet med 3 pasienter i kontrollgruppen. Ingen av studiedeltakerne brukte diltiazem. To pasienter fikk diagnosen psoriasis for første gang, mens de andre 11 fikk en forverring av psoriasis på grunn av behandling med kalsiumblokkere. Tre pasienter hadde palmoplantar psoriasis. Tiden fra inntak av kalsiumblokkere til utbrudd eller forverring av psoriasis varierte fra 4 til 143 måneder, i gjennomsnitt 28 måneder. Studien viste at bruk av kalsiumblokkere var assosiert med forverring eller utbrudd av psoriasis, men ikke med psoriasiformt utslett. Den mulige påvirkningen av kalsiumblokkere på psoriasis kan være relatert til legemidlenes effekt på differensieringen av keratinocytter, som er avhengig av intracellulære kalsiumnivåer. Forfatterne av studien konkluderer med at det er behov for større studier for å kunne bestemme en eventuell årsakssammenheng mellom kalsiumblokkere og psoriasis (8).

Til den andre studien (9) har vi kun fått tak på abstract. Ut fra dette kan vi ikke si noe om kvaliteten på studien. Det refereres til 15 kasusrapporter hvor pasientene hadde brukt kalsiumblokkere i gjennomsnitt i 95 dager (variasjon fra 7 dager til 10 år) før de utviklet dermatitt, bl.a. psoriasiformt utslett. Provokasjonstest verifiserte kalsiumblokkeren som årsak til psoriasiformt utslett i 7 av tilfellene. Blant du ulike kalsiumblokkerne var det spesielt diltiazem som var assosiert med hudbivirkninger (9).

Konklusjon
Vi finner ingen rapporter på palmoplantar hyperkeratose i forbindelse med de legemidler som pasienten bruker. Atorvastatin og eventuelt også diltiazem kan være forbundne med andre keratose-tilstander. Seponering av atorvastatin kan være et mulig tiltak hvis pasientens symptomer ligner på keratose. Begrenset dokumentasjon kan tyde på at kalsiumblokkere kan være assosiert med utbrudd eller forverring av psoriasis. Hvis hudsymptomene hos den aktuelle pasienten er psoriasiforme kan diltiazem mistenkes og forandring av behandlingsregime kan vurderes.




Referanser
  1. 1. Breathnach SM, Hintner H, editors. Adverse Drug Reactions and the Skin 1992; 1st ed.: 236.
  2. 2. WHO collaborating centre for international drug monitoring. WHO ADR database (01.10.2003).
  3. 3. Drugdex® System. Drug evaluation. Diltiazem. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 118 expires 12/2003.
  4. 4. Heymann WR. Diltiazem-induced drug eruption sparing seborrheic keratoses. (Abstract). Cutis 2000; 66(2): 129-30.
  5. 5. Horton SL et al. Spiny keratoderma: a common under-reported dermatosis. (Abstract). J Dermatol 1998; 25(6): 353-61.
  6. 6. RELIS database 1999; sp.nr. 988, RELIS Vest.
  7. 7. Statens legemiddelverk. a.Lipitor, b.Imdur (SPC). http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (01.10.2003).
  8. 8. Cohen AD et al. Calcium channel blockers intake and psoriasis: a case-control study. Acta Derm Venereol 2001; 81: 347-9.
  9. 9. Kitamura K et al. Cutaneous reactions induced by calcium channel blocker: high frequency of psoriasiform eruptions. J Dermatol 1993; 20(5): 279-86.