Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Vest
Tlf: 55 97 53 60

Telefontid: 08:00 - 16:00 hverdager.
E-post: relis@helse-bergen.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 1995; spm.nr. 4, RELIS Vest

Dato for henvendelse: 14.02.1995

  • RELIS Vest

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Thyroxin-Na og atrieflutter

Dato for henvendelse: 14.02.1995

RELIS database 1995; spm.nr. 4, RELIS Vest

SPØRSMÅL: Henvendelse fra en lege med en kvinnelig pasient, 65 år, som var tidligere frisk og som ikke brukte medisiner. Konsulterte lege da hun følte seg svimmel og slapp. Somatisk undersøkelse og blodprøvescreening var normal, bortsett fra forhøyet TSH og for lavt fritt T4. Pasienten fikk medikamentell behandling med Thyroxin-Na (tyroksin) 0.1 mg x 1 for sin hypotyreose. Ved kontroll etter 1 mnd. var pasienten i bedre form med tyreoideaprøver i normalområdet, men hadde nå utviklet en atrieflutter. Thyroxin-Na ble redusert til 0.05 mg x 1. Kontroll etter dette viste fortsatt atrieflutter. Legen ønsker å vite om atrieflutteren skyldes medikamentet.

SVAR: Pasienter med hypotyreose, latent eller kjent hjertesykdom og/eller pasienter med høy alder har tendens til å være meget sensitive for kardiale effekter av levotyroxin. Initiering av normale eller subterapeutiske doser hos disse individene kan resultere i alvorlig angina, hjerteinfarkt, hjertesvikt eller plutselig død (1). Videre kan medikamentet hos disse pasientene indusere takykardier eller palpitasjoner, eller kan resultere i flere typer arrytmier, f.eks atrieflimmer (2).

Biondi et al. undersøkte 20 pasienter, som ble behandlet med levotyroxin i gj.snittsdose på 163 mikrogr. (tilsv 0,16 mg) og effekt på hjertefunksjonen. De fant at pasientgruppen hadde høyere incidens av atrial arrytmi, økt hjerterytme, økt venstre ventrikkel systolisk funksjon og større venstre ventrikkel-masse i forhold til kontrollgruppen (3).

Hos eldre pasienter skal initialdosen være lav og den gradvise økningen skal skje over lang tid og etter nøye klinisk kontroll og EKG monitorering (2). Det er blitt hevdet at doseringen hos eldre skal ligge rundt 10 % lavere enn hos yngre voksne (4). I visse tilfeller må en kanskje gi doser på et suboptimalt nivå for å unngå toksiske effekter på hjertet (5).

For interessens skyld kan det også nevnes at hypotyreote pasienter viser økt følsomhet for digitalis og dette medikamentet må derfor doseres med forsiktighet. Samtidig kan hjertesymptomer som f.eks atrieflimmer som skyldes tyroksin og ikke organisk sykdom, være mer eller mindre resistente mot digitalisbehandling (1).

Konklusjon
Eldre pasienter, og særlig de som har en underliggende hjertesykdom, er svært følsomme for behandling med levotyroxin. Det er vist at dette medikamentet kan påvirke hjertefunksjon bl.a. i form av økt hjerterytme og arrytmier i forkamrene, i tillegg til hjertesvikt og hjerteinfarkt. Det anbefales derfor lav startdose og langsom opptrapping, muligens til subterapeutisk nivå pga fare for bivirkninger på hjertet.

Referanser
  1. 1. Young LY, Koda-Kimble MA, editors. Applied Therapeutics.The Clinical Use of Drugs 1992; 5th.ed.: 71, 12-13.
  2. 2. Dukes MNG, editor. Meyler's Side Effects of Drugs 1992; 12th. ed.: 1051-64.
  3. 3. Biondi B et al. Cardiac effects of long term thyrotropin-suppressive therapy with levothyroxine. J Clin Endoc Metabol 1993; 77 (2): 334-8.
  4. 4. Roti E et al. The use and misuse of thyroid hormone. Endocrine Reviews 1993; 14 (4): 401-23.
  5. 5. Toft AD. Thyroxine Replacement Therapy. Ann Acad Med Sing 1993; 22 (4): 583-6.