Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2006; spm.nr. 1971, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 19.05.2006

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Alternativ behandling av kronisk residiverende iridosyklitt ved graviditet

Dato for henvendelse: 19.05.2006

RELIS database 2006; spm.nr. 1971, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Spørsmålsstiller ber om en utredning av om det finnes alternativ behandling til Spersadex (R) av kronisk residiverende iridosyklitt hos en kvinne som er blitt gravid. Sykdommen residiverer med ca. 1 mnd mellomrom. Preparatomtalen for Spersadex (R) øydedråper beskriver at til tross for at risikoen for systemisk eksponering av deksametason anses å være liten, bør preparatet likevel ikke brukes av gravide over lenger tid.

SVAR: Iridiosyklitt behandles med glukokortikoider, antibiotika og eventuelt NSAIDs til lokal bruk. Ved behandlingsresistent iridocyklitt er metotreksat eller ciklosporin et alternativ (1). Under graviditet bør systemisk behandling unngås så langt som mulig. Selv om det er motstridende data, gir virkemekanismen til NSAID grunn til å være tilbakeholden med bruk under svangerskap (2). NSAID hemmer prostaglandinsyntesen og kan gi føtal nyreskade i 3. trimester. Metotreksat kan gi strukturell misdannelser hos fostere som er eksponert for høye doser i 1. trimester. For ciklosporin er ikke misdannelser påvist, men det foreligger rapporter om økt forekomst av aborter og vekstredardasjon (3). Metotreksat og ciklosporin er ikke registrert til lokal bruk. Av de behandlingsalternativene som finnes, vil glukokortikoider til lokal bruk gi minst risiko og synes i dette tilfellet å være det beste valget. Det er heller ikke behov for kontinuerlig behandling noe som reduserer fosterets eksponeringstid.

Systemiske effekter av legemidler gitt som øyedråper kan forekomme, og absorpsjonen fra betente slimhinner i øyet er mer sannsynlig enn gjennom intakt og friskt vev. Til tross for dette viser litteraturen om steroider og graviditet, at risikoen for fosteret er liten. Fordelene for mor bør dermed veie tyngre en en eventuell tenkt risiko for barnet. I det svenske Medicinska Fødeselsregistret finnes det 30 barn født av mor som har brukt deksametason i tidlig graviditet, ett av barna hadde epidermolysis bullosa (4). Norsk Legemiddelhåndbok beskriver at det ikke er grunn til å fraråde nødvendig lokal bruk (5).

Konklusjon:
Risikoen for fosteret synes i dette tilfellet å være så liten at fordelen med å få behandlet morens iridosyklitt må veie tyngst. Vi mener derfor at deksametason bør kunne brukes.

Referanser
  1. 1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004; s 251.
  2. 2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004; s 1472.
  3. 3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004; s 1449.
  4. 4. Källen B, Källen K. Läkemedel och fosterskador. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (23. mai 2006)
  5. 5. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004; s 1458.