Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2007; spm.nr. 2491, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 06.09.2007

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Valg av antidepressiva ved graviditet.

Dato for henvendelse: 06.09.2007

RELIS database 2007; spm.nr. 2491, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Kvinne som blir behandlet med venlafaksin 150 mg mot depresjon, oppdager at hun er gravid og konsulterer legen. Hun er fremdeles deprimert og ønsker å seponere venlafaksin. Gikk før på escitalopram (Cipralex) og duloksetin (Cymbalta), men også her uten effekt. Legen har redusert dosen til 75 mg og ønsker anbefalinger i forhold til videre forløp. Hva kan anbefales for å minimere sjansene for fosterskade? Skal man eventuelt bytte til et annet preparat?

SVAR: RELIS har nylig utredet lignende saker om venlafaksin, graviditet, amming og valg av antidepressiva (1-4). Det etterfølgende er utdrag fra disse utredninger kombinert med de nyeste artikler og tall som har blitt funnet ved et nytt litteratursøk.

Dyreforsøk har ikke vist teratogen effekt av venlafaksin. Det finnes så langt heller ikke
holdepunkter for fosterskade ved human bruk, men dokumentasjonen er begrenset og sikkerheten er derfor ikke endelig klarlagt for de nyere antidepressiva av typen serotonin-noradrenalin reopptakshemmere (SNRI). (1, 5, 6). Ifølge det svenske fødselsregisteret er det sett misdannelser hos 22 av 653 barn av mødre som hadde brukt venlafaksin tidlig i svangerskapet. Misdannelsene var av varierende art og alvorlighetsgrad, og viste ikke noe bestemt mønster. Dette er på tilsvarende nivå som forekomst i normalbefolkningen (7).

Dersom venlafaksin (eller andre SNRI/selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI)) brukes sent i 3. trimester og helt frem til fødsel kan det nyfødte barnet utvikle seponeringssymptomer (withdrawal syndrome). Bivirkningene kan blant annet ytre seg i form av irritablilitet, skjelving, uro, sugeproblemer eller hypertoni. Gradvis nedtrapping av behandlingen før forventet fødsel kan forebygge symptomene (1). Dersom venlafaksin skal brukes under svangerskapet anbefales lavest mulig dose og jevnlige plasmakonsentrasjonsmålinger (2). Det skal dog poengteres at de neonatale symptomene er forbigående og i én studie opphørte etter 5 dager (6).

Ifølge svenske og danske kilder er bruk av antidepressiva tidlig i graviditet ikke forbundet med noen sikker økt forekomst av misdannelser. Dersom en kvinne har brukt antidepressiva i første del av svangerskapet bør dette ikke være årsak til at svangerskapet avbrytes. SSRI bør trolig foretrekkes fremfor trisykliske antidepressiva (TCA), da studier har vist at SSRI'ene i mindre grad er forbundet med misdannelser og neonatale symptomer (3, 6).

De antidepressive midlene som har vært mest brukt under graviditet i Sverige er citalopram, sertralin, klomipramin, fluoksetin og paroksetin. De preparatene som har vært mest brukt anses å være de sikreste. Paroksetin og klomipramin bør om mulig unngås tidlig i graviditet da det antydes økt risiko for hjertemisdannelser ved bruk av dette. Danske kilder oppgir at fluoksetin er det best dokumenterte preparatet under graviditet, men sier også at citalopram og sertralin sannsynligvis er like gode alternativer (3). Den nyeste oversiktsartikkelen som er funnet støtter opp om disse valgene og sier at "the drug of choice" bør være fluoksetin, sertralin eller citalopram/escitalopram (6).

Da pasienten ikke har fått effekt med venlafaksin bør man vurdere å skifte til et SSRI, dersom det er indikasjon for behandling med SSRI'er. Eventuell fortsatt behandling av den gravide med venlafaksin bør bare gjennomføres hvis fordelene for moren oppveier en mulig risiko for barnet. Det er imidlertidig viktig at kvinnen får en adekvat behandling både under graviditet og senere ved amming, da mors sykdom kan utgjøre en større trussel for barnet enn behandling med antidepressiva (6).

I forhold til behandling etter fødsel, finnes det flere utredninger fra RELIS, som tar for seg valg av antidepressiva og amming. Det kan være fint å ha lest over dette før det skiftes preparat, så pasienten ikke utsettes for flere bytter av preparater enn nødvendig (3, 5)

Konklusjon
Det er ikke sett strukturelle misdannelser ved bruk av venlafaksin tidlig i svangerskapet utover det som kan forventes, men dokumentasjonen er begrenset. Eventuell behandling av den gravide bør vurderes individuelt og venlafaksin bør bare brukes hvis fordelene for moren oppveier en mulig risiko for barnet, og da i lavest mulig effektiv dose. Det bør vurderes å følge opp behandlingen med plasmakonsentrasjonsmålinger. Det bør vurderes å skifte til et SSRI, dersom kvinnen ikke har tilstrekkelig effekt av venlafaksin. Man bør da velge enten fluoksetin, sertralin eller citalopram/escitalopram og unngå paroksetin og klomipramin.

Referanser