Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2009; spm.nr. 3103, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 12.05.2009

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Øresus som bivirkning av flere legemidler.

Dato for henvendelse: 12.05.2009

RELIS database 2009; spm.nr. 3103, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En apotekkunde er plaget med tinnitus og lurer på om dette kan skyldes hennes bruk av legemidler. Vedkommende bruker acetylsalisylsyre (Albyl-E), metoprolol (Selo-Zok) og simvastatin. Salisylater kan gi øresus uten at dette er beskrevet i Felleskatalogen, og det står i preparatomtalen til Selo-Zok at øresus er en sjelden bivirkning. Hvor sannsynlig er det at øresusen skyldes medikamentene som vedkommende bruker?

SVAR: RELIS har tidligere sett på en lignende problemstilling og oppsummert: Øresus er assosiert med bruk av salisylater, inkludert acetylsalisylsyre (ASA). Salisylat-indusert tinnitus er karakterisert som tonal og høyfrekvent (7000-9000 Hz). Utvikling av tinnitus regnes for å være starten på salisylat-ototoksisitet. Mekanismen bak utvikling av tinnitus ved inntak av salisylater er ikke entydig klarlagt. Det er også usikkert om lave doser ASA er nok til å gi tinnitus (1).

En rekke antihypertensiva, inkludert metoprolol, kan også gi tinnitus. I en studie ble det funnet at tinnitus hos noen opptrer samtidig med et kraftig fall i blodtrykk. Dersom dette er årsaken kan en forsøke å redusere dosen, eventuelt gi halv dose to ganger daglig eller skifte til et annet antihypertensivum (1). Øresus er angitt som en sjelden (<0,1%) bivirkning av metoprolol i den godkjente preparatomtalen (SPC) (2).

Ørsus er ikke angitt som en kjent bivirkning av simvastatin i SPC (3), men det foreligger omtrent det samme antall av rapporter der øresus er satt i sammenheng med simvastatin som for metoprolol i WHO's internasjonale bivirkningsdatabase* (4). Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om frekvensen av de meldte bivirkningene.

Kronisk øresus er oftest forårsaket av støyskader eller andre forhold som har ført til hørseltap. Andre ganger kan det dreie seg om kroniske forandringer i indre øre eller alvorligere forandringer i store blodkar, men det kan også være forbundet med underliggende sykdom eller bivirkning av legemidler (5). Reduksjon eller opphør av symptomer ved seponering eller dosereduksjon av mistenkt legemiddel og gjentatte symptomer ved ny eksponering eller doseøkning vil styrke mistanken om en årsakssammenheng såfremt årsaken ikke er irreversibel.

Konklusjon
I den aktuelle pasientens tilfelle er alle legemidlene mulige årsaker til øresus, og man må eventuelt utelukke ett og ett legemiddel for å finne hvilket, om noen, som er årsak. Det kan heller ikke utelukkes andre årsaker til pasientens øresus. Eventuelle seponeringsforsøk av pasientens legemidler bør foregå i samråd med behandlende lege.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2007; spm.nr. 2940, RELIS Øst. (www.relis.no)
  2. 2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Selo-Zok. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 19. desember 2006).
  3. 3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zocor. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 6. juni 2008).
  4. 4. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 14. mai 2009.
  5. 5. Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (14. mai 2009).