Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2009; spm.nr. 3310, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 09.12.2009

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Topikal kortisonbehandling under svangerskap

Dato for henvendelse: 09.12.2009

RELIS database 2009; spm.nr. 3310, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En gravid kvinne har en del eksem i hodebunnen og er mye plaget med kløe. Hun bruker vanligvis klobetasol (Dermovat) oppløsning. Legen spør om en liten dose hydrokortison (Mildison) krem trygt kan brukes under svangerskapet, eller om andre behandlingsalternativer anbefales? Legen etterspør også data på hvor ofte problemer oppstår på grunn av topikal hydrokortisonbruk i svangerskapet.

SVAR: Det er ikke gitt opplysninger om hvor i svangerskapet kvinnen befinner seg. Generelt kan oppsummeres at massiv eksponering for toksiske stoffer like etter konsepsjonen, før det befruktede egget er implantert, gjerne resulterer i spontanabort. Likeledes vil skadelig påvirkning i perioden fra 2. til 3. uke etter befruktning, mens cellene er lite differensierte, ofte medføre så fundamentale skader at fosteret aborteres; en "alt-eller-intet"-effekt. Den aktive organdifferensieringen foregår i 3.-11. fosteruke. Skade i denne fasen kan føre til strukturelle misdannelser. Eksponering for toksiske stoffer i siste del av svangerskapet kan medføre seponeringssymptomer og bivirkninger hos den nyfødte barnet og vil kunne påvirke fødselstidspunkt og -arbeid.

Spørsmål om kortikosteroiders teratogene effekter har vært gjenstand for mange utredninger. Årsaken til dette er at dyreforsøk har vist teratogenese, spesielt ganespalte hos visse musestammer. En rekke epidemiologiske undersøkelser er utført, uten at man har kunne fastslå en teratogen effekt hos menneske. I det svenske medisinske fødselsregisteret finnes 3824 barn, hvis mødre har oppgitt å ha fått systemisk glukokortikosteroidbehandling under graviditeten. Av disse hadde 84 (2,20%) en eller annen form for misdannelse. Dette er om lag samme frekvens som forventet i en ubehandlet populasjon. Åtte barn hadde leppe- eller ganespalte (5-6 forventet) (1).

Kortikosteroider til topikal bruk
Ved topikal kortikosteroidbehandling av store flater og spesielt under okklusjon kan systemisk absorpsjon skje, men det er likevel ikke sannsynlig at disse mengder skulle kunne utøve noen misdannelsesfremkallende effekt og trolig heller ingen effekt på fosterets tilvekst eller binyrebarksfunksjon (1). Det foreligger ingen grunn til å fraråde nødvendig topikal bruk av hydrokortison og andre glukokortikoider til gravide (2). I de godkjente norske preparatomtalene (SPC) frarådes likevel bruk på større hudområder over lengre tid, fordi det er sett redusert fødsels- og placentavekt ved systemisk langtidsbehandling med kortikosteroider til gravide. Lavpotente kortikosteroider bør derfor foretrekkes (3, 4).

Klobetasol
Klobetasol er et kortikosteroid i gruppe IV, altså av de mest potente. Preparater i gruppe IV bør om mulig unngås hos gravide og mer lavpotente alternativer bør vurderes. Det skal likevel tillegges at risikoen for uheldige effekter på fosteret når kortikosteroider brukes topikal er minimal, selv for sterktvirkende, om det brukes på begrenset område i kortere tid. Bruk av klobetasol under tidlig graviditet er rapportert hos mødre til 236 barn i det svenske medisinske fødselsregisteret. Fem av barna hadde en misdannelsesdiagnose, hvilket svarer til en normal frekvens. Ett barn hadde hypospadi, ett hadde en halsfistel kombinert med polydaktyli, ett barn hadde en ganespalte, ett barn hadde en kombinasjon av syndaktyli, skoliose og ribbeinsmisdannelse, ett barn hadde en ikke-valid misdannelsekode (1).

Hydrokortison (Mildison)
Hydrokortison er et kortikosteroid i gruppe I, altså av de mildeste kortikosteroidene.
Bruk av topikal hydrokortison under tidlig graviditet er rapportert hos mødre til 629 barn i det svenske medisinske fødselsregisteret. Ti av barna hadde en misdannelsesdiagnose, hvilket svarer til en lavere frekvens enn forventet. Preparater i gruppe I kan trygt brukes av gravide. Hydrokortison finnes imidlertid bare som krem- og salveformuleringer som er kosmetisk dårligere egnet til behandling av hodebunnen enn oppløsninger og linimenter (5, 6).

Hydrokortisonbutyrat (Locoid Crelo)
Hydrokortisonbutyrat er et kortikosteroid i gruppe II, altså av de middels sterke kortikosteroidene. Bruk av topikal hydrokortisonbutyrat under tidlig graviditet er rapportert hos mødre til 323 barn i det svenske medisinske fødselsregisteret. Fem av barna hadde en misdannelsesdiagnose, hvilket svarer til en lavere frekvens enn forventet. Preparater i gruppe II kan brukes til gravide dersom det er indikasjon for det. Men smøring på større hudområder over lengre tid bør unngås. Hydrokortisonbutyrat finnes formulert som en bufret olje-i-vann emulsjon, velegnet til behandling av hårbevokste områder (Locoid Crelo) (4, 7).

RELIS har ikke funnet frekvenstall på uønskede hendelser i svangerskapet etter bruk av topikale kortikosteroider utover de refererte tall fra det svenske fødselsregisteret. Det presiseres at det per i dag ikke ses noen overhyppighet av uønskede hendelser etter bruk av topikale kortikosteroider, og at det ikke er vist noen sammenheng mellom de rapporterte hendelser og bruken av topikale kortikosteroider. De angitte forsiktighetsregler er i all hovedsak begrunnet i et føre var prinsipp, og usikkerhet i forhold til risikoen ved systemisk kortikosteroidbruk.

Konklusjon
Ved topikal kortikosteroidbehandling av store flater og spesielt under okklusjon kan systemisk absorpsjon skje, men det er likevel ikke sannsynlig at disse mengder skulle kunne utøve noen misdannelsesfremkallende effekt og trolig heller ingen effekt på fosterets tilvekst eller binyrebarksfunksjon. Det foreligger ingen grunn til å fraråde nødvendig topikal bruk av hydrokortison og andre glukokortikoider til gravide, men lavpotente kortikosteroider bør foretrekkes. Topikal hydrokortison kan trygt brukes av gravide, men finnes imidlertid bare som krem- og salveformuleringer som er kosmetisk dårligere egnet til behandling av hodebunnen enn oppløsninger og linimenter. Hydrokortisonbutyrat kan brukes til gravide dersom det er indikasjon for det, men smøring på større hudområder over lengre tid bør unngås. Hydrokortisonbutyrat finnes formulert som en bufret olje-i-vann emulsjon, velegnet til behandling av hårbevokste områder.





Referanser
  1. 1. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterskador. Klobetason. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (sist endret: 1. mars 2009).
  2. 2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (9. desember 2009).
  3. 3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Dermovat. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 21. november 2006).
  4. 4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Locoid Crelo. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 24. november 2005).
  5. 5. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterskador. Hydrokortison. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (sist endret: 1. mars 2009).
  6. 6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Mildison Lipid. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 15. mars 2006).
  7. 7. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterskador. Hydrokortisonbutyrat. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (sist endret: 1. mars 2009).