Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2013; spm.nr. 4789, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 11.10.2013

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

NSAID og Faktor V Leiden mutasjon.

Dato for henvendelse: 11.10.2013

RELIS database 2013; spm.nr. 4789, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Kvinne født i 1956, med muskel-skjelettplager, samt Faktor V Leiden mutasjon. Ingen øvrige risikofaktorer for hjerte-karsykdom. Vil bruk av NSAIDs være kontraindisert på grunn av økt blodpropprisiko? Eller er den økte risikoen kun på arteriesiden, og Leiden mutasjon kun på venesiden?

SVAR: Faktor V Leiden mutasjon er den hyppigste årsak til arvelig trombofili. En mutasjon i koagulasjonsfaktor V medfører økt tromboserisiko. Mutasjonen kan være heterozygot (90-95 %) eller homozygot (1 %). Heterozygote har 5-10 ganger økt risiko for venetromboser sammenlignet med en normalbefolkning. Homozygote har 50-100 ganger økt risiko. Ti prosent av heterozygote med faktor V Leiden mutasjon vil få en venøs trombose i løpet av livet (1).

Faktor V Leiden mutasjon gir først og fremst økt risiko for venøse tromboembolier. Størst er risikoen for dyp venetrombose (DVT) og lungemboli , men tromboser i andre områder forekommer. En rekke risikofaktorer kan influere på hvilke kliniske konsekvenser en Faktor V Leiden mutasjon medfører. Flere mutasjoner i koagulasjonssystemet, hormonbehandling, malignitet, kirurgiske inngrep, graviditet, overvekt og alder er elementer som kan være av betydning i en samlet risikovurdering (2).

Studier av Faktor V Leiden mutasjons rolle i utvikling av arterielle tromboser er kontroversielle. De fleste studier finner ingen sammenheng mellom mutasjonen og utvikling av myokardieinfarkt (AMI) eller slag (hjerneinfarkt). En stor metaanalyse viste en økt risiko for koronarsykdom og AMI og det er sannsynlig at en Faktor V Leiden mutasjon spiller en rolle særlig hos yngre pasienter og hos pasienter med andre kardiovaskulære risikofaktorer (hypertensjon, røyking, diabetes mv) (2,3).

Sammenhengen mellom NSAIDs og venøse tromboembolier er uklar, men det kan tyde på at det er en økt risiko for venøse tromboembolier ved bruk av disse medikamentene (4,5).
En stor meta-analyse av mer enn 600 randomiserte kliniske studier konkluderte at risikoen for artiell trombose var økt ved bruk av COX-2 hemmere, diklofenak (daglig dose 150 mg) og muligvis også ibuprofen (daglig dose 2,4 g), men ikke naproxen (daglig dose 1000 mg) (6). Legemiddelverket advarer mot bruk av diklofenak hos pasienter med økt risiko for hjerte-og karsykdom (7,8).

Konklusjon
Hos aktuelle pasient vil risikoen for venøse tromboembolier være økt og muligvis også for arterielle tromboser uavhengig av NSAID bruk. Paracetamol er førstevalg i smertebehandling uansett underliggende risiko. Dersom det er indisert å bruke et NSAID anbefaler vi at pasienten behandles med laveste effektive dose over kortest mulig tid med naproksen (eventuelt sammen med en protonpumpehemmer) som førstevalg.

Referanser
  1. 1. Norsk elektronisk legehåndbok. Aktivert protein C resistens og faktor V Leiden. http://www.legehandboka.no/ (06.11.2012).
  2. 2. Kujovich. Factor V Leiden thrombophilia. Genet Med 2011; 13(1): 1-16.
  3. 3. Ye Z, Liu E et al. Seven haemostatic gene polymorphisms in coronary disease: meta-analysis of 66155 cases and 91307 controls. Lancet 2006; (267): 651-658.
  4. 4. Schmidt M, Christiansen CF et al. Non-steroidal anti-inflammatory drug use and risk of venous thromboembolism. J Thromb Haemo 2011; 9: 1326-1333.
  5. 5. Bergendal A, Adami J et al. Non-steroidal anti-inflammatory drugs and venous tromboembolism in women 2013; 22: 658-666.
  6. 6. Coxib and traditional NSAIDs Trialists Collaboration. Vascular and upper gastrointestinal effects of non-steroidal anti-inflammatory drugs: meta-analysis of individual participant data from randomised trials. Lancet 2013; 382(9894): 769-779.
  7. 7. RELIS database 2013; spm.nr. 3121, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
  8. 8. Nye anbefalinger for diklofenak. Statens legemiddelverk. http://www.legemiddelverket.no/Nyheter/Bivirkninger/Sider/Nye-anbefalinger-for-diklofenak.aspx (publisert 15.juli 2013).