Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: [email protected]
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2014; spm.nr. 5008, RELIS Midt-Norge

Publisert: 23.04.2014

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Gentamicin og penicillin ved febril nøytropeni

Dato for henvendelse: 23.04.2014

RELIS database 2014; spm.nr. 5008, RELIS Midt-Norge.

SPØRSMÅL: I Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus angis under behandling av febril nøytropeni (1): «Aminoglykosidet bør gis før penicillinet, da aminoglykosid og betalaktamantibiotika inaktiverer hverandre. Da det er 40 ganger flere betalaktammolekyler i blodet enn aminoglykosidmolekyler, får dette konsekvenser bare for aminoglykosidet, der serum-konsentrasjonen kan reduseres 10-20%» Hvordan skal dette forstås? Er ikke 10-20% reduksjon i serumkonsentrasjon ganske lite?

SVAR: Som kilde for påstanden om inaktivering av aminoglykosider hvis administrert sammen med betalaktamantibiotika, oppgis i retningslinjen en anerkjent lærebok i infeksjonsmedisin. RELIS har tilgang til og har konsultert 6. utgave av læreboken (2). I februar 2014 ble 8. utgave lansert, mens man i retningslinjen viser til 7. utgave. Rådene omkring samtidig administrasjon av aminoglykosider og betalaktamantibiotika må imidlertid antas å være uforandrede, da studiene som ligger til grunn for rådene er mellom 20 og 40 år gamle (3-6):

Aminoglykosider interagerer kjemisk med betalaktamantibiotika. Dette gir en åpning av betalaktamringen med acetylering av en aminogruppe på aminoglykosidet og gjensidig tap av antibakteriell aktivitet. Den kliniske relevansen er begrenset siden reaksjonen tar flere timer in vitro, men penicilliner og aminoglykosider skal likevel ikke blandes i samme løsning før infusjon. Hvis pasienter med nyresvikt får aminoglykosid og penicillin administrert samtidig er det observert en 10-20% reduksjon i serumkonsentrasjonen av aminoglykosidet sammenlignet med når legemidlene er administrert hver for seg. Ettersom interaksjonen er 1:1 molekylært, og siden doseforskjellen mellom aminoglykosider og penicilliner gjør at det er mer enn 40 ganger flere penicillinmolekyler enn det er aminoglykosidmolekyler, har reaksjonen ingen merkbar effekt på serumkonsentrasjonen av penicillin (2).

Det er postulert at substitusjon av aminogruppen i aminoglykosidenes C1-posisjon gjør setet for reaksjonen mer skjermet, og at aminoglykosider som mangler en slik substitusjon, som gentamicin og tobramycin, derfor er mer sårbare for interaksjonen (3). At interaksjonen kan være klinisk relevant for nyresviktpasienter antas å skyldes redusert renal utskillelse og akkumulering av betalaktamantibiotika (4). En 10-20% reduksjon av arealet under plasmakonsentrasjons-tids-kurven (AUC) for gentamicin, som ble observert hos dialysepasienter som ble samtidig behandlet med piperacillin, kan om nødvendig kompenseres ved dosejustering (3). Hos stabile pasienter på aminoglykosidbehandling måles gjerne serumkonsentrasjonen to ganger i uken, men nedsatt nyrefunksjon er indikasjon for tettere monitorering (1, 7).

Referanser
  1. 1. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. http://helsedirektoratet.no/sites/antibiotikabruk-i-sykehus/Sider/default.aspx (Publisert: 19. juni 2013).
  2. 2. Mandell GL, Bennett JE et al (eds). Mandell, Douglas, and Bennett’s Principles and Practice of Infectious Diseases, Chapter 24 Aminoglycosides. 6th edition. 2005: 331.
  3. 3. Halstenson CE, Wong MO et al. Effect of concomitant administration of piperacillin on the dispositions of isepamicin and gentamicin in patients with end-stage renal disease. Antimicrob Agents Chemother 1992; 36(9): 1832-6.
  4. 4. Walterspiel JN, Feldman S et al. Comparative inactivation of isepamicin, amikacin, and gentamicin by nine beta-lactams and two beta-lactamase inhibitors, cilastatin and heparin. Antimicrob Agents Chemother 1991; 35(9): 1875-8.
  5. 5. McLaughlin JE, Reeves DS. Clinical and laboratory evidence for inactivation of gentamicin by carbenicillin. Lancet 1971; 1(7693): 261-4.
  6. 6. Pickering LK, Rutherford I. Effect of concentration and time upon inactivation of tobramycin, gentamicin, netilmicin and amikacin by azlocillin, carbenicillin, mecillinam, mezlocillin and piperacillin [abstract]. J Pharmacol Exp Ther 1981; 217(2): 345-9.
  7. 7. St. Olavs Hospital. Laboratoriehåndbok. Medisinsk biokjemi. http://www.helse-midt.no/ftp/stolav/labhandboker/Medisinsk_biokjemi/ambbok.html (Lest: 15. April 2014).