Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2015; spm.nr. 5562, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 10.07.2015

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Sklerodermi - påvirkning av legemidler

Dato for henvendelse: 10.07.2015

RELIS database 2015; spm.nr. 5562, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En pasient som har sykdommen systemisk sklerodermi bruker følgende legemidler: Amitriptylin (Sarotex), pantoprazol (Somac), atorvastatin, acetylsalisylsyre (Albyl-E), valsartan (Diovan) og metoprolol (Selo-Zok). Pasienten spør om disse legemidlene påvirker sykdommen systemisk sklerodermi? Pasienten føler at sykdommen har blitt verre særlig etter bruk av amitriptylin. Kan mat og kosthold ha innvirkning på sykdommen?

SVAR: Sklerodermi er en sjelden, autoimmun bindevevssykdom. Etiologien er ukjent, men medikamenter er blant miljøfaktorene beskrevet som mulige triggerfaktorer (1). I de fleste tilfeller er dokumentasjonen likevel begrenset til sporadiske rapporter av begrensede sklerodermilignende hudreaksjoner hos pasienter behandlet med ulike legemidler. Hyppigst rapportert er bleomycin og taksanutløste reaksjoner, men kjemoterapiassosierte reaksjoner er ofte vanskelig å knytte sikkert til legemidlet, siden sklerodermi også er assosiert med ulike kreftformer. Ingen av den aktuelle pasientens legemidler er blant legemidlene som listes i nyere oversiktsartikler (2, 3). Mat og kosthold nevnes heller ikke som faktorer av vesentlig betydning for sykdomsaktivitet (1).

Referanser
  1. 1. Norsk elektronisk legehåndbok. Systemisk sklerose. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 19. mai 2015).
  2. 2. Verdelli A, Antiga E et al. Drug induction in connective tissue diseases. G Ital Dermatol Venereol 2014; 149(5): 573-80.
  3. 3. Mora GF. Systemic sclerosis: environmental factors. J Rheumatol 2009; 36(11): 2383-96.