Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2015; spm.nr. 5672, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 01.10.2015

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Leggkramper av magnesium

Dato for henvendelse: 01.10.2015

RELIS database 2015; spm.nr. 5672, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En pasient med diabetes har blitt plaget med leggkramper etter at han startet behandling med magnesium 300 mg. Finnes det dokumentasjon på at magnesium kan gi leggkramper?

SVAR: Utskillelse av magnesium er direkte relatert til plasmakonsentrasjonen og nyrefunksjonen, og overskudd vil skilles ut via nyrene. Ved overdosering ses gastrointestinale bivirkninger som flatulens, løs avføring, diaré, kvalme og smerter i mage-tarmkanalen. Serumkonsentrasjon av magnesium over omtrent 2,5 mmol/L kan forlenge atrioventrikulær ledningstid, og konsentrasjoner over omtrent 7 mmol/L kan medføre hjerte- og/eller respirasjonsstans. Det er større risiko for magnesiumtoksistet ved parenteral administrasjon av magnesium enn ved peroral dosering (1).

Høye magnesiumnivåer er rapportert ved rastløse bein i gamle data, uten at man fant en sikker årsakssammenheng (3). Magnesiummangel er også assosiert med rastløse bein (2). Det er ikke uvanlig at magnesiumtilskudd anbefales som behandling av rastløse bein, spesielt hos gravide, men dokumentasjonen for effekt av magnesiumtilskudd ved rastløse bein er svak og motstridende (4). Muskelkramper er ofte idiopatiske, men kan også være assosiert med en rekke faktorer, blant annet elektrolyttforstyrrelser (5).

KONKLUSOJN
Det foreligger ingen sikker årsakssammenheng mellom inntak av magnesiumtislkudd og leggkramper, men elektrolyttforstyrrelser generelt kan gi muskelkramper. Dersom pasienten mistenker at leggkrampene har sammenheng med magnesiumtilskuddet, og indikasjonen for behandling ikke er diagnostisert magnesiummangel anbefales seponering av magnesiumtilskuddet for å se om leggkrampene avtar. Ved usikkerhet omkring indikasjon kan behandlende lege konsulteres med tanke på seponeringsforsøk.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2014; spm.nr. 3820, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
  2. 2. Natural Medicines Comprehensive Database. Magnesium. http://www.naturaldatabase.com/ (30. september 2015).
  3. 3. Frankel BL, Patten BM et al. Restless legs syndrome. Sleep-electroencephalographic and neurologic findings. JAMA 1974; 230(9): 1302-3.
  4. 4. Young G. Leg cramps. BMJ Clin Evid 2015; pii: 1113.
  5. 5. Muscle cramps. In: BMJ Best practice. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. mars 2015).