Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2018; spm.nr. 6977, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 20.02.2018

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Behandling av akne ved amming

Dato for henvendelse: 20.02.2018

RELIS database 2018; spm.nr. 6977, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Foreligger det oppdaterte anbefalinger på behandling av akne hos ammende? På RELIS finnes kun anbefalinger fra 2010. Hvilke topikale alternativer kan brukes? Det har kommet en ny type Epiduo (adapalen + benzoylperoksid) med høyere innhold av adapalen, kan denne brukes? Kan ammende bruke isotretioin ved behov for systemisk behandling?

SVAR: RELIS har tidligere svart på lokalbehandling av akne ved amming, hvor den nyeste generelle utredningen er fra 2010 (1). I denne utredningen ble det konkludert med følgende:

Anbefalt lokalbehandling ved lett til moderat akne er retinoider (tretinoin, adapalen eller adapalen og kombinasjoner) og/eller benzoylperoksid, eventuelt kombinert med lokale antibiotika (klindamycin). De fleste kildene angir at de anbefalte lokalt appliserte legemidlene kan brukes ved samtidig amming, men noen av kildene tar forbehold. Generelt gjelder det ved bruk av legemidler ved amming at det bør tilstrebes lavest mulige dose over kortest mulig behandlingslengde som er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende effekt.

Det finnes flere ulike typer akne, og valg av legemiddelbehandling er avhengig av pasientens tilstand og hudtype (2). I spørsmålet er dette ikke spesifisert, og svaret baserer seg derfor i hovedsak om anbefalinger for lokalbehandling av mild til middels akne og bruk av disse midlene under amming.

I Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) angis generelt at førstevalget ved mild akne vulgaris og komedonakne er kombinasjon av benzoylperoksid (Basiron) og lokalt retinoid (Differin/EpiDuo). Andrevalget er azelainsyre (Finacea/Skinoren). Ved middels akne vulgaris i ansikt er også førstevalget kombinasjon av benzoylperoksid (Basiron) og lokalt retinoid (Differin/EpiDuo), eventuelt kombinert med lymesyklin peroralt 0,3 g x 1-2 eller doksysyklin 100-200 mg x 1. Ved papulopustuløs akne på rygg og bryst uten tegn til arr er førstevalget lymesyklin peroralt 0,3 gram x 1-2 eller doksysyklin 100-200 mg x 1, kombinert med benzoylperoksid lokalt. For sistnevnte tilstand angis at erytromycin er førstevalg til ammende og gravide ved denne type akne (3).

Benzoylperoksid
Topikal benzoylperoksid har ikke blitt studert ved amming. Risikoen vurderes å være lav for diebarnet da kun 5% av benzoylperoksid absorberes når det anvendes topikalt (4). En anerkjent kilde av Hale og medforfattere på bruk av legemidler ved amming, angir at det er lite sannsynlig at benzoylperoksid tas opp systemisk når det appliseres på huden, og det anses derfor ikke å utgjøre noen risiko for diebarnet (5). Legemiddelhåndboka angir at lokalbehandling med benzoylperoksid kan brukes av ammende (6).

Lokalt retinoid
Adapalen som er i produktet Differin og i kombinasjonen med benzoylperoksid i Epiduo er en retinoid-liknende forbindelse som brukes topikalt ved akne. Det mangler data på overgang av adapalen til morsmelk, men når det administreres lokalt blir lite absorbert. Plasmanivåene er omtrent ikke målbare og konsentrasjonen i morsmelk vil derfor være lav og sannsynligvis ikke detekterbar. Det er ikke rapportert om bivirkninger hos diebarnet når mor har brukt adapalen alene eller i kombinasjon med benzpoylperoksid lokalt på huden (7). Kildene angir ikke spesifikk informasjon angående de ulike styrkene for adapalen.

Azelainsyre
Topikal azelainsyre har ikke blitt studert ved amming. Siden bare 4% av azelainsyre absorberes etter administrering på huden og den metaboliseres raskt, anses bruk av azelainsyre å utgjøre en lav risiko for diebarnet. Azelainsyre finnes både i matvarer og i blodbanen, og er derfor også tilstede i små mengder i morsmelk. Den mengden azelainsyre som absorberes via huden, endrer ikke mengden som normalt finnes i morsmelk. På grunn av dårlig penetrasjon gjennom hud til plasma og den korte halveringstid (45 minutter), er det lite sannsynlig at azelainsyre går over i morsmelken og forårsaker uønskede effekter hos diebarnet (8, 9).

Systemisk isotretinoin
Det finnes ingen dokumentasjon på om isotretinoin går over i morsmelk, men isotretinoin er meget fettløselig, og det er svært sannsynlig at legemidlet går over i morsmelk. På grunn av risikoen for at barnet eksponeres via morsmelk, er bruken av isotretinoin kontraindisert til ammende mødre (10).

KONKLUSJON
De anbefalte alternativene for lokalbehandling av mild til middels akne kan anvendes ved behov hos ammende. Det er ikke sett uønskede effekter på diebarnet når mor har brukt benzoylperoksid, adapalen alene eller i kombinasjon med benzoylperoksid eller bruk av azelainsyre. Man bør sikre at barnet ikke kommer i direkte kontakt med hudområder som behandles. Systemisk isotretinoin er kontraindisert til ammende mødre på grunn av risiko for eksponering av diebarnet via morsmelk.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2010; spm.nr. 3631, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  2. 2. Bandlien CL, Roland PD. Acne vulgaris, behandling med lokale og systemiske aknemidler. Nor Farmaceut Tidsskr 2016; 124(6): 28-31.
  3. 3. Norsk elektronisk legehåndbok. Akne. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 10. oktober 2017).
  4. 4. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Benzoyl Peroxide. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 7. september 2013).
  5. 5. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2017; 17th ed.: 101.
  6. 6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Amming og legemidler. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 11. desember 2015).
  7. 7. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2017; 17th ed.: 32.
  8. 8. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Azelaic Acid. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 4. februar 2016).
  9. 9. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2017; 17th ed.: 89.
  10. 10. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2017; 17th ed.: 523.