Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2018; spm.nr. 7059, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 09.05.2018

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Kan ranitidin forverre restless legs?

Dato for henvendelse: 09.05.2018

RELIS database 2018; spm.nr. 7059, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En pasient med ekstrem restless legs (rastløse bein) har slitt med dette i svært mange år. Det har tilkommet en forverring de siste årene. Pasienten startet med raniditin (Zantac) grunnet dyspepsi i den samme perioden som forverringen inntrådte. Visse antihistaminer kan forverre restless legs syndrom, men legen finner ingen artikler på PubMed som beskriver hvilke type antihistaminer dette gjelder. Ranitidin er en histaminerg H2-reseptorantagonist, kan dette være hennes årsak til forverring av restless legs?

SVAR: I den godkjente norske preparatomtalen til ranitidin (Zantac) er ikke restless legs, urolige eller rastløse bein angitt som bivirkning. Muskelsmerter er angitt som en svært sjelden (<0,01%) bivirkning av ranitidin (1).

Bruk av medikamenter som dopaminantagonister (metoklopramid), antidepressiver (trisykliske og SSRI foruten bupropion), antipsykotika og antihistaminer er assosiert med restless legs (2-5). En oversiktsartikkel konkluderer med at det foreligger best dokumentasjon for induksjon av restless legs ved bruk av følgende legemidler, i rangert rekkefølge: Escitalopram, fluoksetin, levodopa/karbidopa, pergolid, levotyroksin, mianserin, mirtazapin, olanzapin og tramadol (6). UpToDate oppgir at det er de sentralvirkende/sederende antihistaminene (førstegenerasjons antihistaminer) som kan bidra til å utløse eller forverre eksisterende restless legs (4).

Ved søk i medisinsk litteratur har vi ikke funnet rapporter om ranitidin som mistenkt årsak til restless legs. I Verdens Helseorganisasjons (WHO) internasjonale bivirkningsdatabase* er det kun rapportert et totalt 13 tilfeller av restless legs (restless legs/restless legs syndrome/restless leg syndrome) ved bruk av ranitidin (7). Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om frekvensen av de meldte bivirkningene. Dette er ikke kjente bivirkninger av legemidlet, men enkeltstående bivirkningsrapporter.

Restless legs er hos noen assosiert med blant annet diabetes, kronisk nyresykdom eller jernmangel. Assosiasjon til tilstander forbundet med jernmangel er sterk, og bør utelukkes ved restless legs. Behandlingsmål ved jernmangel angis av BMJ som >50 nanogram/mL (2). Jernmangel foreligger hos 25% av de med rastløse bein, særlig blant eldre og de uten familiehistorie med restless legs. Reduksjonen i kroppens jerninnhold er proporsjonalt med symptomintensiteten (4).

Røyking og overvekt er også forhold som er assosiert med økt risiko for restless legs. Kaffe, tobakk og alkohol kan også utløse eller forverre tilstanden (2, 4).

Familiehistorikk som disponerende faktor regnes som særlig vanlig blant pasienter der symptomene opptrer før 40-års alder (4). Det er antatt at restless legs kan nedarves autosomalt dominant med sterk penetranse, der plagene ofte oppstår tidlig i barndommen og symptomene langsomt øker med alderen. Opptil 50% av pasientene med idiopatisk restless legs angir andre affiserte familiemedlemmer (2).

KONKLUSJON
Vi finner ingen opplysninger om at ranitidin kan utøse eller forverre restless legs, verken i preparatomtalen eller i andre kilder. Det er i noen kilder oppgitt at førstegenerasjons antihistaminer kan assosieres med restless legs. I tillegg er dopaminantagonister, antidepressiva og antipsykotika forbundet med fenomenet. Røyking, overvekt, kaffe, tobakk og alkohol kan også utløse eller forverre tilstanden.

*WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zantac. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 08. mars 2017).
  2. 2. Restless legs syndrome. In: BMJ Best practice. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 10. november 2017).
  3. 3. Tarsy D, Michael H et al. Treatment of restless legs syndrome and periodic limb movement disorder in adults. Version 36.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 28. februar 2018).
  4. 4. Norsk elektronisk legehåndbok. Rastløse bein. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 28. april 2016).
  5. 5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Phenergan. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 26. januar 2016)
  6. 6. Pharmacologically Induced/Exacerbated Restless Legs Syndrome, Periodic Limb Movements of Sleep, and REM Behavior Disorder/REM Sleep Without Atonia: Literature Review, Qualitative Scoring, and Comparative Analysis. Hoque R, Chesson AL et al. Clin Sleep Med. 2010, 15; 6(1): 79–83.
  7. 7. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 2. mai 2018).