Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2019; spm.nr. 7742, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 18.09.2019

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Hormonspiral ved autoimmun hepatitt

Dato for henvendelse: 18.09.2019

RELIS database 2019; spm.nr. 7742, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: Kvinne i 20-årene som plages med smertefulle menstruasjoner. Hun har hatt autoimmun hepatitt i mange år og har hatt p-stav de siste årene. Levonorgestrelspiral (Mirena) vil antagelig ha bedre effekt på hennes smerter og blødninger enn p-stav. Kan en anbefale levonorgestrelspiral til henne?

SVAR: I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) for levonorgestrel intrauterint innlegg er ikke forverring av autoimmun hepatitt beskrevet eller andre leverbivirkninger angitt. Levonorgestrelspiral er kontraindisert hos kvinner med akutt leversykdom eller levertumor (1). I norsk legemiddelhåndbok er gestagen antikonsepsjon generelt angitt kontraindisert hos kvinner med alvorlige leverfunksjonsforstyrrelser, leveradenomer og porfyri (2). P-stav (etonogestrel) er også gestagen antikonsepsjon med høyere innhold av gestagen enn i hormonspiral.

Vi har ikke funnet autoimmun hepatitt og bruk av levonorgestrel beskrevet i bivirkningsoppslagsverk (3, 4), monografidatabaser (5, 6) eller ved søk i medisinske litteraturdatabaser. Aktiv og akutt leversykdom er angitt om hverandre, sammen med levertumor, som kontraindikasjon for bruk av levonorgestrelspiral (5, 6). I Verdens helseorganisasjons (WHO) sin internasjonale bivirkningsdatabase* finnes 41 rapporter om autoimmun hepatitt og bruk av levonorgestrelpreparater, hvorav fire var ved bruk av Mirena. Opplysning om bruk av andre legemidler, samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkningen og legemiddelbruken er generelt mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om frekvensen av de meldte bivirkningene (7).

Levonorgestrel metaboliseres i leveren ved hjelp av CYP 3A4, men tilgjengelige data in vitro indikerer at CYP-mediert metabolisme er av mindre betydning for levonorgestrel sammenlignet med reduksjon og konjugering (1). En hepatitt i fredlig fase vil ikke forventes å bli påvirket av gestagener. At autoimmun hepatitt ikke er nevnt som kontraindikasjon for levonorgestrelspiral utelukker ikke at det likevel kan foreligge en risiko for forverring av tilstanden ved bruk av levonorgestrelspiral, selv om vi teoretisk anser dette som mindre sannsynlig. Det er heller ingen grunn til å tro at metabolismen av levonorgestrel vil påvirkes av en autoimmun hepatitt som er i en fredlig fase.

Forløpet til pasienter med autoimmun hepatitt bør følges ved monitorering av nivåene til serum-aminotransferaser og sirkulerende gammaglobuliner (8).

KONKLUSJON
Levonorgestrelspiral er ikke kjent å gi leverbivirkninger. Dersom den autoimmune hepatitten ikke er aktiv, kan vi ikke se noen grunn til å unngå å benytte levonorgestrelspiral som prevensjon, men dette må vurderes individuelt. Ved bruk bør pasienten følges tett med blodprøver den første tiden etter innsetting av levonorgestrelspiral og eventuelt ved en aktiv autoimmun hepatitt.


*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Mirena. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 14. desember 2018).
  2. 2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Gestagen (antikonsepsjon). http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 13. september 2016).
  3. 3. Aronson JK, editor. Meylers side effects of Endocrine and Metabolic Drugs 2009: 292.
  4. 4. Aronson JK, editor. Meylers side effects of drugs 2016; 16th ed., vol 3: 827.
  5. 5. Lexicomp in UpToDate. Levonorgestrel intrauterine device: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 16. september 2019).
  6. 6. Micromedex® 2.0 (online). [Monografi] (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 4. september 2019).
  7. 7. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 16. september 2019).
  8. 8. Norsk elektronisk legehåndbok. Autoimmun hepatitt. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 27. mars 2019).