Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2020; spm.nr. 7968, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 20.02.2020

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Samtidig behandling med ivermektin og permetrin

Dato for henvendelse: 20.02.2020

RELIS database 2020; spm.nr. 7968, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En pasient har smurt to runder med permetrin (Nix) krem og har ikke hatt ønskelig effekt. Etter noen uker startet pasienten behandling med ivermektin (Stromectol) sammen med permetrin krem. Pasienten skal ta andre dosering av ivermektin om noen dager. Er det da nødvendig å behandle med permetrin krem i tillegg på nytt? Spørsmålsstiller opplever at kremen er lokalirriterende og får sår, tørr og kløende hud som bivirkning. Spørsmålsstiller ønsker råd.

SVAR: Per dags dato foreligger det ingen klar konsensus om hvordan skabb skal behandles. Ved kontakt med Folkehelseinstituttet (FHI) bekrefter de dette og opplyser om at Smitteveilederen er under revisjon. FHI angir videre at verken behandlingsanbefalingene i Helse Bergen (1) eller Smitteveilederen (2) er feil, men at hver enkelt pasient vurderes individuelt. Målet er å få en uniform behandlingsstrategi på landsbasis (3).

Den nylig reviderte retningslinjen i Helse Bergen for behandling av skabb oppgir at førstevalget ved behandling av skabb er permetrin krem. Videre angis det at hele kroppen inkludert ansikt og hodebunn skal behandles. Dette inkluderer i tillegg å smøre huden mellom fingre og tær, i armhulene, navle, ytre genitalia og sete (1). FHI oppgir at hele hudoverflaten skal behandles med permetrin, unntatt ansikt og hodebunn (2). Etter minst 12 timer bør man dusje (1, 2). Helse Bergen angir at dersom man vasker hendene før 12 timer er gått, anbefales det at hendene smøres inn på nytt (1). FHI opplyser om dersom hendene er vasket før åtte timer er gått bør hendene smøres på nytt (2). Behandling med permetrin krem bør gjentas etter én uker (1, 2), men ifølge FHI kan man ved ømfintlig hudtype ofte nøye seg med én behandlingsomgang med permetrin krem (2). Det er viktig å være grundig med behandlingen for å unngå tilbakefall. Man er smittefri når behandlingskur nummer to er avsluttet. Likevel kan det framdeles klø noen uker etter at behandlingen har tatt livet av skabben (1).

FHI oppgir at dersom det oppstår behandlingssvikt anbefales det et alternativt middel enn det man har brukt tidligere, for eksempel benzylbenzoat eller ivermektin (2). Det oppgis ikke informasjon om man skal smøre med permetrin i tillegg.

Helse Bergen angir at dersom en pasient har gjennomført behandling med permetrin krem korrekt, men likevel ikke er kvitt midden, gis behandling med ivermektin tabletter. Det oppgis ikke hvilken dosering den aktuelle pasienten har fått, men ivermektin doseres vanligvis med 200 µg/kg kroppsvekt som engangsdose dag null og dag syv (1). FHI oppgir at det skal gå 14 dager mellom inntak av ivermektin (2). Helse Bergen oppgir at behandling med ivermektin skal kombineres med permetrin krem. Man skal ikke spise to timer før og to timer etter inntak av ivermektin tabletter, men man kan drikke vann (1). Helse Bergen spesifiserer ikke at man skal behandle med permetrin i to runder ved resmitte av skabb, men det er naturlig å tro at det er dette de mener.

Målene ved behandling av skabb er primært å drepe skabben, men kan også være å kurere utslettet og lindre kløen. Kløen etter skabbinfestasjon er ofte svært intens. Den skyldes en kroppsegen immunreaksjon og vil vedvare noen uker etter at skabben er drept. Dersom skabbdiagnosen er sikker, og skabben er drept ved bruk av krem eller tabletter, kan kløen behandles med glukokortikoidkrem i tilstrekkelig styrke, ofte gruppe II eller III. Hos pasienter med skabb finner man ikke bare skabbganger, men også ekskoriasjoner (2, 4).

Skabb kan overleve i tre til fem døgn uten kontakt med mennesker, og resmitte regnes som hyppigeste årsak til behandlingssvikt. Derfor er det svært viktig med korrekt sanering for å hindre resmitte. Dersom tilstanden skyldes behandlingssvikt er sanering av klær, sengetøy og behandling av andre husstandsmedlemmer viktig samt at dette gjøres på riktig måte og til riktig tid. Tiltakene inkluderer at alle i en husstand må behandles samtidig som pasienten med permetrin krem, både dag null og dag syv. Dette gjelder uansett om andre i husstanden klør eller ikke. Sengetøy, håndklær og klær brukt siste fem dager må vaskes på 60 grader. Tøy som ikke tåler dette, kan pakkes i plastposer og settes bort i fem dager. Madrasser kan heller ikke brukes på fem dager (1, 2). FHI opplyser om at saneringen bør skje senest 12 timer etter inntak av ivermektin tabletter og direkte etter at man har hatt permetrin kremen på i 8-12 timer (2).

Spørsmålsstiller anbefales å kontakte behandlende lege for et best mulig svar på det aktuelle spørsmålet. Behandlende lege vil vurdere hva som er riktig behandling ut i fra årsak, herunder muligheten for andre kløende hudtilstander som årsak til spørsmålsstillers symptomer.

KONKLUSJON
Spørsmålsstiller anbefales å kontakte behandlende lege for svar på det aktuelle spørsmålet om behandlingen. Generelt anbefales det to behandlinger med permetrin krem. Pasienter med ømfintlig hudtype kan nøye seg med én behandlingsrunde med permetrin krem.

Referanser
  1. 1. Helse Bergen. Revidert retningsline for behandling av skabb. https://helse-bergen.no/ (Sist oppdatert: 19. november 2019).
  2. 2. Folkehelseinstituttet. Smitteveilederen - Skabb. https://fhi.no/ (Sist oppdatert: 6. februar 2019).
  3. 3. Smittevernveilederen, Folkehelseinstituttet, pers.medd. 19. februar 2020.
  4. 4. Norsk elektronisk legehåndbok. Skabb. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 10. januar 2018).