Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2007; spm.nr. 1500, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 06.09.2007

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Progestiner i tidlig graviditet

Dato for henvendelse: 06.09.2007

RELIS database 2007; spm.nr. 1500, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: Det gjelder en kvinne som nå er gravid i uke 12. Før hun visste at hun var gravid, brukte hun Primolut-N® (noretisteron) 5 mg i om lag 10 dager rundt uke 6-7. Hun tok i tillegg Cerazette® (desogestrel) de første fire ukene. Har dere informasjon over eventuelle embryonale skader? Henvendelse fra en lege.

SVAR: Organdannelsen foregår i hovedsak fra 3.-11. uke etter befruktning (5.-13. svangerskapsuke), og skadelig legemiddelpåvirkning i løpet av denne perioden kan enten gi spontantabort eller fosterskade. En fosterskade før denne perioden vil som regel føre til spontanabort (1).

Bruk av høye doser noretisteron og enkelte andre progestiner i tidlig graviditet har vært assosiert med maskulinisering av eksterne genitalier hos jentebarn (2-4). Det dreier seg om klitorishyperplasi som i de fleste tilfeller normaliserer seg selv i løpet av de første leveårene, og sammenvoksning av labia minora som vanligvis kan korrigeres kirurgisk. Indre genitalia og pubertal utvikling er ikke påvirket (3-6). En kilde angir at insidensen er om lag 1 % (2), men insidensen har variert i ulike studier fra 0,3 % til 19 % (3,4). Risikoen er størst ved bruk av høye doser progestiner, som for eksempel ved behandling av endometriose og for å hindre truende spontanabort (2-4). Mange av studiene er basert på data som er mer enn 20 år gamle, og det er dermed usikkert hvor representative disse funnene er med tanke på aktuelle progestintyper, doser og indikasjoner (5). Det synes å være enighet om at risikoen er minimal ved bruk av minipiller (2-4). Ved risiko for spesifikke misdannelser er det relevant å vurdere om eksponeringen skjedde i den følsomme perioden av organdannelsen. Utviklingen av eksterne genitalia begynner syv til åtte uker etter befruktning (fra 9. svangerskapsuke) (2,7).

Noen studier har funnet en sammenheng mellom bruk av progestiner og hypospadi, mens andre studier ikke har funnet en slik sammenheng (5,8). En nylig publisert kasuskontroll studie (500 kasus, 1300 kontroller) fant en odds ratio på 3,8 mellom maternell bruk av progestiner og andre- eller tredjegrads hypospadi. Resultatene gjelder først og fremst bruk av progestiner for å fremme graviditet eller hindre spontanabort, og bruk av progestiner som prevensjon ga ingen risikoøkning. Forfatterne utelukker ikke at funnene kan skyldes (ukjente) konfunderende faktorer. Den følsomme perioden for utvikling av hypospadi er mellom 8.-14. uke etter befruktning (10.-16. svangerskapsuke) (5).

Det er motstridende data om bruk av progestiner i graviditet kan gi ikke-genitale misdannelser, og en slik årsakssammenheng er ikke sannsynliggjort (2-4). Noen forfattere hevder at minipiller øker risikoen for ektopisk svangerskap (9,10).

Konklusjon
Høye maternale doser av progestiner i tidlig graviditet er assosiert med maskulinisering av eksterne genitalia hos jentebarn, og enkelte studier tyder på økt risiko for hypospadi. Risikoen er minimal ved bruk av minipiller, og i dette tilfellet synes eksponeringen å ha skjedd før den relevante fasen i organdannelsen.

Referanser
  1. 1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004; 1437-8.
  2. 2. Klasco RK (Ed): Reprotox. Northindrone. REPRORISK® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (13.09.2007).
  3. 3. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2005; 7th ed.: 1179.
  4. 4. Klasco RK (Ed): Teratogenic Information System. Norethidrone. REPRORISK® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (13.09.2007).
  5. 5. Carmichael SL, Shaw GM et al. Maternal progestin intake and risk of hypospadias. Arch Pediatr Adolesc Med 2005; 159: 957-62.
  6. 6. RELIS database 2004; spm.nr. 665, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  7. 7. Hogge W, Prosen T. Principles of teratology. In: UpToDate, Rose, BD (Ed), UpToDate, Waltham, MA, 2007.
  8. 8. Källen B, Källen K. Läkemedel och fosterskador. http://www.janusinfo.se/gravreg/ (13.09.2007).
  9. 9. Furlong LA. Ectopic pregnancy risk when contraception fails. A review. J Reprod Med. 2002,11:881-5.
  10. 10. Hatem A, Mousa and Joo Thong. Case Report. Omental pregnancy in a woman taking the progestogen-only pill. Acta Obstet Gynecol Scand 2001; 80:1139-1140