Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2009; spm.nr. 1863, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 07.01.2009

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Urininkontinens ved bruk av olanzapin, risperidon og aripiprazol

Dato for henvendelse: 07.01.2009

RELIS database 2009; spm.nr. 1863, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: En ung kvinne har over en periode på ca ett år fått antipsykotisk behandling først med Zyprexa (olanzapin), så Risperidal (risperidon), og til slutt med Abilify (aripiprazol). I løpet av samme periode har pasienten fått problemer med urininkontinens. Plagene har vært spesielt fremtredende etter siste medikamentbytte. Legen spør om mekanismer for og mulige tiltak ved urininkontinens relatert til bruk av antipsykotika.

SVAR: Mekanismer for antipsykotika-relatert urininkontinens
De fysiologiske mekanismene som regulerer lagring av urin og vannlating på sentralnervøst nivå er ikke fullstendig kjent. Flere transmittorsubstanser antas å være involvert, blant annet dopamin, serotonin og endorfiner. Mulige mekanismer for legemiddelindusert stressinkontinens er antagonisme av alfa1- eller kolinerge reseptorer i detrusormuskelen eller i blærens lukkemuskler. Urgeinkontinens karakteriseres av ufrivillige kontraksjoner av detrusormuskelen. Legemidler som gir urgeinkontinens antas å hemme lagring av urin i blæren ved antagonist-effekt på beta3-adrenerge reseptorer eller ved å virke som agonister på kolinerge reseptorer i blærens lukkemuskler. Overløpsinkontinens rammer først og fremst menn og er paradoksalt nok assosiert med en overfylling av urinblæren på grunn av tømmingsproblemer. Dette kan skyldes svekket detrusormuskel eller avløpshinder, for eksempel ved prostatahypertrofi. Lekkasje oppstår når blæren fylles over et visst nivå, og kan være assosiert med legemidler med antikolinerge effekter (1).

Psykose i seg selv er angitt å være assosiert med urininkontinens. En kilde angir insidensen hos psykotiske pasienter til 5 - 11 % (2).

Urininkontinens ved bruk av olanzapin, risperidon og aripiprazol
Substanser med uttalt antikolinerg effekt, som typiske antipsykotika, kan gi urinretensjon, inkontinens og dysuri, men slike symptomer er også rapportert for nyere, atypiske antipsykotika (3). For olanzapin (Zyprexa) er urininkontinens beskrevet i kasuistikker (1), og preparatomtalen angir svekket urinstrøm som en bivirkning med ukjent insidens (4). I en studie av risperidon utviklet 28 % av pasientene ulik grad av urininkontinens under behandlingen, mens 13 % hadde rapportert slike plager før behandlingsstart (1). Urinretensjon nevnes også som en mindre vanlig ((> 1/1000, < 1/100) bivirkning i preparatomtalen for Risperdal (5). Aripiprazol (Abilify) har tidligere vært foreslått som alternativ ved mistanke om legemiddelindusert urininkontinens ved bruk av andre antipsykotika (6). Denne substansen har vist varierende grad av affinitet til alfa1-adrenerge reseptorer in vitro, men ingen nevneverdig affinitet til muskarinreseptorer. Preparatomtalen angir imidlertid at urininkontinens og urinretensjon er rapportert etter markedsføring (7), og hos pasienten det her gjelder angis at urininkontinens ble særlig uttalt ved bytte til Abilify.


Mulige tiltak ved antipsykotikaindusert urininkontinens
Vi har ikke funnet noen konkrete råd om tiltak ved legemiddelindusert urininkontinens, verken generelt eller for antipsykotika spesielt, . En oversiktsartikkel i Tidsskrift for den norske legeforening angir konservativ behandling (generelle råd, bekkenbunnstrening, elektrostimulering, vaginale knipevekter) som førstevalg ved stressinkontinens (8). Når det gjelder medikamentell behandling er duloksetin indisert ved moderat til alvorlig stressinkontinens hos kvinner (9). Effekten av duloksetin angis å være bortimot den samme som for bekkenbunnstrening (8). Efedrin var i en studie effektivt mot klozapin-indusert urininkontinens (1).

Dersom det skulle være ønskelig å forsøke flere antipsykotika for om mulig å redusere problemet med urininkontinens, kan muligens amisulprid være et alternativ. Amisulprid er en ren dopamin2- og dopamin3-reseptorantagonist uten affinitet verken for kolinerge, alfa-adrenerge, serotonerge eller histaminerge reseptorer (10). Urininkontinens er ikke nevnt som kjent bivirkning verken i norsk preparatomtale, andre legemiddelmonografier eller oppslagsverk for bivirkninger, men en nylig publisert kasuistikk beskriver urininkontinens hos en ung kvinne etter 6 ukers behandling med amisulprid (11). Klozapin vil antagelig ikke være å anbefale siden det for denne substansen er rapportert ulike former for urininkontinens hos inntil 44 % hos pasientene (1).

De fleste studier av antipsykotika der urininkontinens omtales er små. Tolkningen av data kompliseres videre både av at psykose i seg selv er forbundet med økt innsidens av urininkontinens, og av at det i mange tilfeller er manglende rapportering av forekomst av urininkontinens før den antipsykotiske behandlingen startet.

Konklusjon
Ulike former for urininkontinens er rapportert ved bruk av de fleste antipsykotika, men det er ofte vanskelig å vurdere i hvilken grad urininkontinens er legemiddelrelatert eller om det er en del av pasientens sykdomsbilde. Det foreligger ikke tilstrekkelig data til å skille mellom ulike antipsykotika når det gjelder insidens av urininkontinens.

Referanser
  1. 1. Tsakiris P, Oelke M et al. Drug-induced urinary incontinence. Drugs Aging 2008; 25(7): 541-9
  2. 2. Drugline database (Sverige) 2004; spm.nr 21278
  3. 3. Aronson JK, editor. Meyler's side effects of drugs 2006; 15th ed.; vol2: 832, vol.4: 2467,2607, vol. 5: 3060.
  4. 4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zyprexa. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 28.07.2008).
  5. 5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Risperdal. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 28.11.2006).
  6. 6. RELIS database 2008; spm.nr. 4770, RELIS Vest. (www.relis.no)
  7. 7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale Abilify. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 25.08.2008)
  8. 8. Schiøtz H. Stressinkontinens hos kvinner - aktuell behandling. Tidsskrift for den norske legeforening 2007;127:1773-6.
  9. 9. Statens legemiddelverk. Preparatomtale Abilify. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 23.04.2008)
  10. 10. Statens legemiddelverk. Preparatomtale Solian. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 29.08.2007).
  11. 11. Mendhekar D, Lohia D. Urinary incontinence associated with amisulpride. World J Biol Psychiatry 2008;1-14.