Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2012; spm.nr. 2974, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 27.11.2012

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Langtidsbivirkninger av kabergolin

Dato for henvendelse: 27.11.2012

RELIS database 2012; spm.nr. 2974, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: En lege spør om det er tilkommet noe mer dokumentasjon etter oppsummering fra RELIS i 2009 på langtidsbivirkninger av kabergolin (Dostinex). Det gjelder en pasient med prolaktinom som har brukt 0,5 mg kabergolin ukentlig i 5 år.

SVAR: Hovedtema i RELIS-utredningen fra 2009 var informasjon om at langtidsbruk av kabergolin i store doser hos noen kan gi fibrosedannelse på blant annet hjerteklaffer. RELIS fant ikke grunn til å fraråde bruk av kabergolin ved prolaktinom, fordi dosen ved slik behandling er så lav at risikoøkningen ikke anses relevant. Dessuten er alternativet, bromokriptin, også assosiert med fibrosedannelse. RELIS konkluderte med at kabergolin kan regnes som et bedre valg enn bromokriptin både når det gjelder effekt, sikkerhet og compliance (1).

Både kabergolin og bromokriptin er fullagonister for 5-hydroksytryptamin-2B-reseptorer som antas å spille en nøkkelrolle i utviklingen av fibrotisk hjerteklaffsykdom (2). Bivirkningen er mer relevant ved behandling av Parkinsons sykdom fordi dosene som brukes her er langt høyere enn ved prolaktinom.

For den aktuelle pasienten, som har brukt 0,5 mg ukentlig i fem år, er den kumulative dosen så langt ca 130 mg.

Kabergolin og hjerteklaffeforandringer
Det er dokumentert at fibrotiske hjerteklaffeforandringer kan forekomme ved langvarig kabergolinbruk også hos prolaktinompasienter.

I en bulgarsk studie på prolaktinompasienter ble 103 kabergolinbehandlede og 55 bromokriptinbehandlede sammenlignet med 74 ubehandlede pasienter og 102 kontroller. Gjennomsnittlig behandlingstid med kabergolin var 47 måneder. Et vesentlig funn var at det ikke var noen forskjell i forekomst av klinisk relevante nedsatt klaffefunksjon. Det var imidlertid høyere forekomst av subklinisk klaffefibrose hos de som fikk karbergolin (40 %) og bromokriptin (44 %) sammenlignet med de ubehandlede (22 %) og kontrollene (24%). Odds ratio for å utvikle fibrose ved bruk av kabergolin var 2,3 (95% KI 1,2-4,4) (2).

I en spansk kaus-kontroll/tverrsnittsundersøkelse på 83 prolaktinompasienter som fikk bromokriptin eller kabergolin og 58 matchede kontroller så man mild tricuspidal regurgitasjon ved høy kumulativ dose kabergolin (>180 mg). Kabergolinpasientene hadde fått behandlingen i 204 uker i gjennomsnitt. For pasienter med lavere kabergolineksponering ble det ikke sett noen endring i hjerteklaffunksjon (3).

I en annen studie ble 74 prolaktinompasienter undersøkt med ekkokardiografi før oppstart med kabergoline og etter 2 år. Det ble ikke sett signifikante klaffestenose eller -lekkasje hos noen av pasientene. Det ble imidlertid sett signifikant økt forekomst av kalknedslag på hjerteklaffene, særlig på aortaklaffen hvor 63% av de kabergolinbehandlede hadde forkalkninger mot 38% hos dem som ikke fikk slik behandling (4).

I en tyrkisk studie undersøkte man 22 pasienter med prolaktinom som var behandlet med kabergolin eller bromokriptin i minst et år. Gjennomsnittlig behandlingstid var 61 måneder. Ekkokardiografi før behandlingsstart forelå ikke. Gjennomsnittlig reduksjon i tumorstørrelse var 62 %. Ekkokardiografi viste ikke tegn til skade/sykdom på hjerteklaff hos noen av pasientene. Gjennomsnittlig kumulativ kabergolindose var 155 mg i denne studien(5).

For andre langtidsbivirkninger har ikke RELIS funnet noen vesentlig nye opplysninger siden 2009.

Konklusjon
Det er etterhvert godt dokumentert at langtidsbehandling med kabergolin kan føre til forandringer på hjerteklaffene i form av fibrose/forkalkning også hos pasienter som behandles for prolaktinom. Studiene har så langt ikke påvist klinisk signifikante endringer av klaffefunksjonen i denne pasientgruppen, men dokumentajonen er begrenset.

Referanser
  1. 1. RELIS database 2009; spm.nr. 3331, RELIS Øst.
  2. 2. Rothman RB, Baumann MH et al. Evidence for possible involvement of 5-HT(2B) receptors in the cardiac valvulopathy associated with fenfluramine and other serotonergic medications. Circulation. 2000; 102: 2836-41.
  3. 3. Elenkova A, Shabani R et al. Increased prevalence of subclinical cardiac valve fibrosis in patients with prolactinomas on long-term bromocriptine and cabergoline treatment. Eur J Endocrinol 2012; 167: 17-25.
  4. 4. Yarman S, Kurtulmus N et al. Optimal effective doses of cabergoline and bromocriptine and valvular leasions in men with prolactinomas. Neuro Endocrinol Lett 2012; 33: 340-6.
  5. 5. Halperin I, Aller J et al. No clinically significant valvular regurgitation in long-term cabergoline treatment for prolactinoma. Clin Endocrinol (Oxf) 2012; 77: 275-80.
  6. 6. Klasco RK, editor. [Monografi] (Drug Evaluation). Micromedex. http://www.thomsonhc.com/ (23.11.12).