Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2013; spm.nr. 3088, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 20.03.2013

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Gravides håndtering av legemidler

Dato for henvendelse: 20.03.2013

RELIS database 2013; spm.nr. 3088, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: Personalhåndboken for Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) inneholder et eget kapittel om Gravides håndtering av legemidler. Bedriftshelsetjenesten henvender seg til RELIS for å få en uttalelse vedrørende legemidlene som er listet opp her.

SVAR: Under "Legemidler som ikke skal håndteres" står oppført cytostatika og inhalasjonsanestetika. Under "Legemidler man bør utvise forsiktighet med" står oppført hormonpreparater (adrenalin, glukokortikoider), antibiotika (tetracykliner, karbapenemer, makrolider, fluorokinoloner, rifampicin) samt NSAIDs. Det henvises til Felleskatalogen eller Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell for fullstendig liste (1).

Gravide og håndtering av cytostatika
RELIS har besvart flere henvendelser om gravides og håndtering av legemidler. I en utredning fra 2011 viser vi til at tidligere gjeldende sentrale forskrifter når det gjelder gravide og håndtering av cytostatika i følge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) ble fjernet i 2010. Tilsynsmyndighetene i Norge og en del andre land er enige om at gravide kan håndtere cytostatika dersom forholdene legges til rette (2).
STAMI kan kontaktes via e-post til: graviditet@stami.no, dersom bedriftshelsetjenester, gravide og andre trenger råd vedrørende kompliserte arbeidsmiljøforhold. Når det gjelder cytostatika skriver STEMI: Kjemiske stoffer som er KMR-merket (Kreft/Mutagen/Reproduksjonsskadelig) skal gravide ikke håndtere på jobb uten at det er gjort en risikovurdering og eventuelle behov for tilrettelegging er kartlagt. Dette gjelder blant annet arbeid med cytostatika (cellegifter) (3).

Gravide og inhalasjonsanestetika
Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell angir at "yrkesmessig eksponering for halogenerte inhalasjonsanestetika er mistenkt for å kunne forårsake abort og fosterskade. Dette er ikke bekreftet av nye studier, men forsiktighet tilrådes" (4).

Janusinfo viser til tall fra det svenske medisinske fødselsregisteret der mødrene til 143 barn har angitt en eller annen form for eksponering for isofluran tidlig i svangerskapet. To av barna (3 forventede) hadde en misdannelsesdiagnose; ett hadde hydronefrose og ett hypospadi. Janus angir at eksponering for narkosegasser i graviditeten (enten i forbindelse med operasjon, eller som arbeidsmiljøeksponering) kan ha gitt en økt risiko for nevralrørsdefekter, men disse dataene har aldri blitt bekreftet. Janusinfo angir videre: "Arbetsmiljöexponering för flyktiga narkosgaser, inklusive halotan, har ansetts kunna utgöra en risk för fosterskador. Sannolikt är detta inte fallet. Det finns alla skäl att minska exponeringen för narkosgaser men någon märkbar risk för fosterskada finns förmodligen inte" (5).

I en retrospektiv kohortestudie av registrerte sykepleiere i en kanadisk delstat ble data fra et fødselsregister koblet med en oversikt over bruken av anestesigasser ved alle sykehus samt sykepleiernes stilling og avdeling, for perioden 1990-2000. Forfatterne fant at i en kohorte av 15317 levendefødte barne av 9433 mødre hadde 1079 barn medføste misdannelser. Det var også 80 dødfødte, hvorav 23 hadde misdannelser. Misdannelser var assosiert med antatt eksponering for anestesigass, og assosiasjonen ble sterker med økende sannsynlighet for at mor hadde vært eksponert. For halotan, isofluran og sevofluran var resultatene signifikante, med odds ratio (OR) > 2. Det er imidlertid flere faktorer som gjør at disse resultatene må tolkes med forsiktighet. Blant annet kunne grad av eksponering kun estimeres på grunn av mangel på faktiske opplysninger, og informasjon om stillingstype med mere ble lagt til grunn for antagelser om eksponering. Forfatterne av denne artikkelen diskuterer også kort studier der man har sett på risiko for spontanabort assosiert med eksponering for anestesigasser. Noen epidemiologiske studier av denne problemstillingen har vist økt risiko, mens man i andre studier ikke fant noen risikoøkning (6).

Avdeling for miljø- og arbeidsmedisin (AMA) ved UNN måler narkosegasser og lignende i miljøet. De senere årene er eksponeringen av ansatte kraftig redusert på grunn av ulike målrettede tiltak på området (7). Vi anser at AMA, samt STAMI, er de mest kompetente instansene for å vurdere risiko og gi råd i forhold til yrkesrelatert eksponering for anestesigasser, også når det gjelder gravide og potensiell risiko for fosterskade eller spontanabort.

Legemidler man bør utvise forsiktighet med
Legemidlene som er nevnt i Personalhåndboken er i forskjellig grad kontraindisert eller tillagt forsiktighetsregler når det gjelder behandling av gravide. Det er etter vår vurdering liten grunn til å advare mot at gravide håndterer disse legemidlene. Vi kan ikke se at for eksempel deling eller annen håndtering av tabletter vil kunne utgjøre noen fare for fosteret. Om den gravide frykter for slik påvirkning vil enkle tiltak som bruk av hansker og/eller arbeid i avtrekksskap minimalisere risikoen for påvirkning. Vanlig håndvask etter håndtering av tabletter eller andre legemiddelformer vil fjerne eventuelle rester på huden. Absorpsjon av legemidler gjennom intakt hud er i de aller fleste tilfeller svært begrenset.

I det aktuelle kapittelet i Personalhåndboken henvises det til Felleskatalogen eller Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell. Disse kildene er etter vårt syn ikke optimale når det gjelder å vurdere en eventuell risiko ved legemiddelhåndtering, da informasjonen som gis er basert på at den gravide skal bruke legemidler i behandlingsøyemed. Dette innebærer en helt annen eksponeringsgrad enn ved kun håndtering av legemidlene.

OPPSUMMERING
Det er ikke lenger forankret i sentrale forskrifter at gravide ikke skal håndtere cytostatika. I stedet angis at risikovurdering og eventuell tilrettelegging skal gjennomføres før gravide eventuelt utfører slikt arbeid. Når det gjelder inhalasjonsanestetika er det et generelt mål å minimalisere eksponeringen via arbeidsmiljøet. Det ser ut til å være tildels motstridende data når det gjelder økt risiko for spontanabort eller fosterskader assosiert med eksponering av gravide. Her mener vi STAMI og Arbeids- og miljømedisinsk avdeling er rette instans for å foreta risikovurdering og eventuelt gi råd om tilrettelegging. Håndtering av andre typer legemidler vil etter vår vurdering ikke kunne utgjøre noen risiko for gravide. Informasjon om legemidler ved graviditet gitt i kilder som Felleskatalogen og Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell gjelder behandling av gravide, og vil generelt være lite relevante når det kun gjelder håndtering av legemidlene.

Referanser
  1. 1. Personalhåndboken. Gravides håndtering av legemidler. Universitetssykehuset Nord-Norge (sist endret 04.10.2012)
  2. 2. RELIS database 2011; spm.nr. 6670, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  3. 3. Tilrettelegging av arbeidsmiljøet for gravide. Statens arbeidsmiljøinstitutt. Nyhetsarkiv 2012, 4.kvartal. http://www.stami.no/
  4. 4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Graviditet og legemidler. Halogenerte inhalasjonsanestetika. http://www.legemiddelhandboka.no/ (18.03.2013).
  5. 5. Källén K, Winbladh B. Läkemedel och fosterpåverkan. Isofluran. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-och-fosterpaverkan/ (Sist endret: 01.03.2011).
  6. 6. Teschke K, Abanto Z et al. Exposure to anesthetic gases and congenital anomalies in offspring of female registered nurses. Am J Ind Med 2011; 54: 118-127.
  7. 7. Aasmoe L. Arbeids- og miljømedisinsk avdeling. Universitetssykehuset Nord-Norge, pers.medd. 19.03.2013.