Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 77 75 59 98
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2001; spm.nr. 359, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 25.09.2001

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Graviditet og asthma bronchiale

Dato for henvendelse: 25.09.2001

RELIS database 2001; spm.nr. 359, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: En 30 år gammel kvinne som er gravid i uke 5/6 har moderat til alvorlig asthma bronchiale og bruker blant annet montelukast (Singulair® ) og prednison oralt i nedtrappende dosering. Legen ønsker dokumentasjon om teratogen risiko etter bruk av montelukast og prednison per oralt under graviditeten.

SVAR: Det er viktig at gravide har en godt kontrollert astma, og at en eventuell forverring gis adekvat behandling. En dårlig kontrollert alvorlig asthma bronchiale kan gi redusert oksygentilførsel til fosteret, noe som kan resultere i for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og i enkelte alvorlige tilfeller fosterdød (1).

I en stor kasus-kontroll studie (20 830 barn med medfødte misdannelser og 35 727 kontoller) fant forfatterne ingen assosiasjon mellom misdannelser og bruk av orale eller topiske glukokortikoider under graviditet (2,3).

I en annen kasus-kontroll studie (662 barn med leppe- og ganespalte, og omtrent like mange barn med andre type misdannelser) fant forfatterne at leppe- og ganespalter var assosiert med bruk av glukokortikoider i første trimester (odds ratio cirka 5). Hjertedefekter, nevralrørdefekter, eller misdannelser av armer og ben var i denne studien ikke assosiert med bruk av kortikosteroider (2,4).

Rodriguez-Pirnilla et al fant i en annen kasus-kontroll studie (1184 barn med leppe-ganespalte) en sterk assosiasjon mellom leppespalter (med eller uten ganespalte) og bruk av kortikosteroider i første trimester (odds ratio cirka 7) (2,5).

Stenius -Aarniala et al (6) undersøkte om adekvat behandlet asthma bronchiale var assosiert med en økt komplikasjonsrate i forbindelse med graviditeten. Han fulgte 181 kvinner som hadde diagnosen asthma bronchiale under 198 graviditeter. Antiastmatisk behandling bestod av beta-agonister til inhalasjon, beklomethason, kromoglycat, oral teopfyllin og systemiske kortikosteroider ved behov. En kontrolgruppe med 198 ikke astmatikere ble matchet for alder og antall graviditeter. Preeklampsi forekom hyppigere hos astmatikerne enn i kontrolgruppen, spesielt hos pasientene med alvorlig astma. Hos mødrene med alvorlig astma var insidensen av hypoglykemi høyere blant nyfødte enn hos barn av mødrene med mindre alvorlig astma. I astmagruppen ble 28% av barna født med keisersnitt i forhold til 17% i kontrolgruppen. Man fant en økt insidens av pre-eklampsi hos gravide og hypoglykemi hos nyfødte, hvis mødrene hadde alvorlig asthma eller/ og fikk systemisk kortikosteroid behandling under graviditet.

Schatz et al (7) undersøkte om medikamentell behandling av astma var assosiert med økt forekomst av pre- peri- eller postnatale komplikasjoner. Forfatterne sammenlignet data fra graviditetene hos 824 kvinner med astma og 678 kvinner uten astma. Forfatterne fant ingen assosiasjon mellom første trimester eller enhver eksposisjon med beta-agonister, teofyllin, kromoglikat, kortikosteroider eller antihistaminer og økt forkomst av kongenitale malformasjoner. Derimot var bruk av orale kortikosteroider knyttet til økt forkomst av preeklampsi (odds ratio=2, p=0,027).

Perlow et al (8) undersøkte effekten av astma på hyppigheten av perinatale komplikasjoner. Blant 30 940 kvinner som hadde født innom et gitt tidsrom, var 183 vært registrert med diagnosen asthma bronchiale. Av disse var 31 avhengige av steroider. Forkomsten av prematur fødsel var signifikant høyere blant astmatikerne enn i kontrollgruppen. En signifikant større andel kvinner i gruppen med astma som ikke hade behov for steroider fødte med keisersnitt (56% vs. 30%). Primær sectio var signifikant hyppigere i steroidgruppen sammenlignet med kontrolgruppen (38,7 vs 19,2%). Nyfødte i astmagruppene hadde signifikant hyppigere en fødselsvekt på mindre enn 2500g. Nyfødte i astmagruppene hadde også signifikant hyppigere vært innlagt på intensivavdelingen (39%, 22% vs. 7,7%). Prematur fødsel og lav fødselsvekt ble signifikant hyppigere observert i den steroid avhengige astma gruppen sammenlignet med den ikke steroid avhengige asthmagruppen (54,8% vs 14% og 45,2% vs 14%).

Schatz et al (9) referer i tillegg to studier (Park-Wyllie et al og Reinisch et al) hvor forfatterne fant økt insidens av prematur fødsel og lav fødselsvekt i forbindelse med bruk av orale kortikosteroider under graviditeten.
Schatz (5) poengterer at det ikke ble funnet lav fødselsvekt i to studier hvor lavere prednisondoseringer (5-10mg) ble brukt og hvor prednison ble seponert før uke 24.

Det mangler humane data om bruk av montelukast i graviditeten. Dyreforsøk har ikke vist fosterskadelig effekt (10). Ytterligere dokumentasjon om bruk av montelukast under graviditet har vi ikke funnet. I henhold til nylig publiserte amerikanske retningslinjer, kan bruk av montelukast overveies hos pasienter med terapiresistent astma som hadde før graviditeten god respons på behandlingen med Singulair® (11).

Konklusjon
Bruk av glukokortikosteroider i første trimester er assosiert med økt forekomst av leppe- og ganespalte. Den absolutte risikoen for denne typen misdannelser er a priori 1-2 per 1000 fødsler, men kan være økt til prosentstørrelsen ved bruk av glukokortikoider (2).
Erfaring i bruk av Singulair® under graviditeten foreligger ikke. En uttalelse hvorvidt substansen har teratogen potensiale på basis av resultater fra dyreforsøk er ikke mulig.
Med henblikk til indikasjonen for bruk av prednison og montelukast under graviditet hos asthmatikere henvises det til vedlagte behandlingsrettningslinjer (5).

Referanser
  1. 1. Relis database 1999; sp.nr. 1352, Relis sør.
  2. 2. Relis database 2000; sp.nr. 1188, Relis vest.
  3. 3. Czeizel AE, Rockenbauer M. Population-based case-control study of teratogenic potential of corticosteroids. Teratology 1997; 56: 335-40. [Abstract]
  4. 4. Carmichael SL, Shaw GM. Maternal corticosteroid use and risk of selected congenital anomalies. Am J Med Genet 1999; 86: 242-4. [Abstract]
  5. 5. Rodriguez-Pinilla E, Martinez-Frias ML. Corticosteroids during pregnancy and oral clefts: a case-control study. Teratology 1998; 58: 2-5. [Abstract]
  6. 6. Schatz M. The Efficacy and Safety of Asthma Medication During Pregnancy. Semin Perinatol 2001; 25: 145-52.
  7. 7. Stenius-Aaniala B et al. Asthma and pregnancy: a prospective study of 198 pregnancies. Thorax 1988; 43: 12-8. [Abstract]
  8. 8. Perlow JH et al. Severity of asthma and perinatal outcome. Am J Obstet Gynecol 1992; 167: 963-7.
  9. 9. Schatz M et al. The safety of asthma and allergy medications during pregnancy. J Allergy Clin Immunol 1997; 301-6. [Abstract]
  10. 10. Personlig meddelelse MSD 20.09.2001
  11. 11. Anonym. The use of newer asthma and allergy medications during pregnancy. Ann Allerg Ast Imm 2000; 84: 475-80.