Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2015; spm.nr. 3934, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 28.04.2015

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Hormonspiral, minipille og risiko for ekstrauterin graviditet

Dato for henvendelse: 28.04.2015

RELIS database 2015; spm.nr. 3934, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: Henvendelse fra allmennlege: Gir Cerazette (desogestrel) økt risk for ektopisk graviditet? Pasient har fått fjernet en eggstokk etter slik graviditet og er nå postpartum 8 uker og trenger prevensjon. Hva med hormonspiralen Mirena (levonorgestrel)?

SVAR: Ved ektopisk graviditet skjer implantasjon av det befruktede egg utenfor uterinhulen. I 95 % av tilfellene er egget lokalisert til tuben. Beregnet prevalens er 1-2 % av alle svangerskap. Tidligere tubeoperasjon, salpingitt eller ektopisk svangerskap disponerer for slik graviditet. Cirka 10 % får ny tubar graviditet ved nytt svangerskap. I følge norsk elektronisk legehåndbok (NEL) vil alle prevensjonsmidler -hormonelle og mekaniske - redusere risiko for ektopisk svangerskap. Imidlertid så er andelen av ektopiske graviditeter høyere enn 1-2 % dersom prevensjonssvikt først oppstår og ektopisk svangerskap må derfor vurderes (1).

Vi har ikke funnet dokumentasjon for relativ risiko for ektopisk graviditet ved bruk av ulike prevensjonsmetoder hos kvinner som tidligere har hatt ektopisk graviditet. Dersom graviditet først oppstår ved bruk av prevensjon angis risikoen for ektopisk graviditet å være større ved bruk av hormonspiral enn med minipiller, en kilde angir 1 av 2 versus 1 av 20 (desogestrel minipille er imidlertid ikke nevnt) (2). På den andre side gir hormonspiral større generell beskyttelse mot graviditet enn minipiller, noe som tilsier at den absolutte risikoen for ektopisk graviditet trolig ikke er større eller kanskje også mindre ved bruk av hormonspiral enn med p-piller (vanskelig å finne eksakte data).

Preparatomtalen for hormonspiralen Mirena angir at det foreligger økt risiko for ektopisk graviditet hos kvinner som tidligere har hatt ektopisk graviditet, som har gjennomgått kirurgiske inngrep i egglederne eller som har hatt bekkeninfeksjoner. Mulig ektopisk graviditet bør vurderes ved underlivssmerter, spesielt dersom menstruasjoner uteblir eller dersom kvinner med amenoré får blødninger (3). Den absolutte risikoen for ektopisk graviditet hos brukere av Mirena er lav, fordi sannsynligheten for å bli gravid med Mirena er redusert sammenlignet med kvinner som ikke bruker prevensjon. I en stor prospektiv, kohortstudie med en observasjonsperiode på 1 år, var frekvensen av ektopisk graviditet ved bruk av Mirena 0,02 %. I kliniske studier var den absolutte frekvensen av ektopiske graviditeter hos brukere av Mirena ca. 0,1 % per år, sammenlignet med 0,3–0,5 % per år hos kvinner som ikke bruker prevensjon. Dersom en kvinne blir gravid med Mirena in situ, er imidlertid den relative sannsynligheten for ektopisk graviditet som nevnt ovenfor økt (3).

I preparatomtalen for Cerezette angis det den beskyttelsen som tradisjonelle minipiller gir mot ektopiske svangerskap er ikke så god som med p-piller av kombinasjonstypen, noe som har vært forbundet med den hyppige forekomsten av ovulasjoner ved bruk av minipiller. Til tross for at Cerazette konsistent hemmer ovulasjonen, bør ektopisk svangerskap tas i betraktning som differentialdiagnose hvis kvinnen får amenorré eller buksmerter (4).

Ingen av preparatomtalene gir anbefaling om bruk ved tidligere ektopisk svangerskap. Oppslagsverket UpToDate referer til Verdens helseorganisasjon (WHO) samt amerikanske myndigheters (CDC, Centre for Disease Control and Prevention) medisinske kriterer (medical egligibility) for valg av prevensjon hos kvinner med tidligere ektopisk graviditet. Alle metodene unntatt POP (progestin-only pill) er i begge veilederne gradert med tallet 1 som betyr at metodene kan brukes uten restriksjoner. POP er gitt tallet 2, som betyr at fordelene ved metoden generelt er større enn teoretisk eller faktisk risiko (5). WHO sin veileder har imidlertid en utdypende kommentar til progestin-metoden ved tidligere ektopisk svangerskap. Her angis det at minipillen med 75µg desogestrel inhiberer ovulering i de fleste sykluser, som i følge WHO antyder en lav risiko for ektopisk svangerskap. For hormonspiral med levonorgestrel presiseres det at absolutt risiko for ektopisk graviditet er svært lav. Dersom en kvinne først blir gravid med hormonspiral er den relative risikoen høy for at graviditeten er ektopisk. (6).

VURDERING
Vi har ikke funnet dokumentasjon på relativ risiko for ny ektopisk graviditet ved bruk av minipille med desogestrel versus hormonspiral med levnorgestrel hos pasient med tidligere ektopisk graviditet. Minipille med desogestrel gir dårligere beskyttelse mot uønsket graviditet enn hormonspiral. Tidligere ektopisk graviditet er en risikofaktor for ny ektopisk graviditet. Både WHO og CDC rangerer hormonspiral med levnorgestrel (her Mirena) som foretrukket metode foran minipiller hos kvinner med tidligere ektopisk graviditet, selv om desogestrel trolig er bedre enn andre minipiller. Vi anbefaler for øvrig at denne problemstillingen også diskuteres med gynekolog, da det kan være andre medisinske forhold som også bør vurderes. Ny ektopisk graviditet med komplikasjon for kvinnens resterende eggstokk kan interferere med fremtidig barneønske.

Referanser
  1. 1. Norsk elektronisk legehåndbok. Ektopisk svangerskap. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 6. januar 2015).
  2. 2. Tulandi T. Ectopic pregnancy: Incidence, risk factors, and pathology. Version 13.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 21. januar 2015).
  3. 3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Mirena. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 7. desember 2008).
  4. 4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cerazette. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 6. november 2013).
  5. 5. Ziemann M. Overview of contraception. Version 83.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 24. februar 2015).
  6. 6. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Medical eligibility criteria for contraceptive use. http://whqlibdoc.who.int/publications/2010/9789241563888_eng.pdf.