Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2017; spm.nr. 4823, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 09.06.2017

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Sovemidler til eldre

Dato for henvendelse: 09.06.2017

RELIS database 2017; spm.nr. 4823, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: En allmennlege spør om alternativ sovemedisin til en rundt 90 år gammel pasient med blant annet KOLS, hjertesykdom, lårhalsbrudd og falltendens. Pasienten bruker kalsiumantagonist, og kombinasjonspreparat med losartan og hydroklortiazid, og har tidligere brukt
Imovane og Ciracadin uten tilfredsstillende effekt. Hyppige oppvåkninger i løpet av natten. Må også skifte bleie ila natten.

Finnes andre alternativer? Kan Zoloft (sertralin) eller Remeron (mirtazapin) brukes hos eldre?

SVAR: Behandling av søvnløshet hos eldre er utfordrende. Hos denne pasienten er sykdomsbildet særlig komplisert, og RELIS vil ikke kunne gi anbefaling om optimal tilnærming til søvnvanskene ut fra den begrensede informasjonen det er mulig å innhente uten å undersøke pasienten.

Vi vil derfor peke på noen generelle momenter:

Kan søvnplagene skyldes noen av pasientens medikamenter?
I noen tilfeller kan legemidler bidra til søvnplager. En prøveseponering noen dager vil kunne avklare om dette er forklaring på søvnplagene. For amlodipin er insomni oppgitt som mindre vanlig bivirkning (0,1-1 %) (1), det samme gjelder "søvnforstyrrelser" ved bruk av losartan (2). Hos pasienter med inkontinensproblematikk, kan losartanpreparat med diuretikumkomponent (Cozaar comp) bidra til økt vannlatningstrang og dermed forverring av søvnproblemer. Eventuelt diuretikum bør tas på morgenen.

Kan søvnplagene skyldes pasientens sykdomsbilde?
Mange sykdommer kan gi søvnplager, og mer optimal behandling kan gi bedret søvn. Hos denne pasienten bør man utelukke at respirasjonsproblemer, vannlatningsplager, smerter og hjertesykdom er med å forklare insomnien. I så fall kan tiltak rettet mot disse være mer adekvat å prøve ut før eventuelle sovemidler. Angst og depresjon er en viktig og ofte oversett medvirkende årsak til søvnløshet hos eldre. Eventuell demens bør følges opp, da det også er assosiert med søvnforstyrrelser (3).

Ikkefarmakologiske tiltak
Ikkefarmakologiske tiltak skal alltid ha prioritet fremfor bruk av sovemidler. Det er viktig å kartlegge søvnmønster og om forventningene til søvnmengde er realistisk. Eldre har mindre søvnbehov enn yngre voksne (3), men det er likevel vanlig at eldre sover på dagtid og går til sengs tidlig. Helsepersonell og pasienten bør ta stilling til hvilken søvnmengde er rimelig å ha i løpet av en natt tatt i betraktning alder og eventuell soving på dagtid. Ettermiddagslur og slumring på dagtid bør unngås. Koffein har en halveringstid på opptil 10 timer, og koffeinholdig drikke (kaffe/te) vil kunne påvirke nattesøvnen selv mange timer før leggetid. Koffeinfrie alternativer foretrekkes. Ellers gjelder generelle søvnhygieneråd, og i sykehjem kan miljøtiltak være viktig.

Sovemidler hos eldre
Dersom underliggende årsak til søvnløshet ikke lar seg behandle, og dersom legen vurderer at for lite søvn bidrar til forverring av pasientens tilstand, kan det være aktuelt å bruke sovemidler. Benzodiazepiner og Z-hypnotika (zopiklon/zolpidem) gir toleranseutvikling og rebound-effekter, særlig ved seponeringsforsøk. De vil også kunne forverre falltendens. Legen bør derfor unngå å forskrive benzodiazepiner og z-preparater så langt som mulig. Bruken skal begrenses til få dager, og legemidler med kort halveringstid foretrekkes.

Antidepressiver kan være aktuelt, særlig dersom det foreligger samtidig angst og/eller depresjon. Mirtazapin (for eksempel 7,5-15 mg) har sederende effekt, og har blitt regnet som relativt trygt for eldre. Det er likevel viktige bivirkninger som søvnighet på dagtid og svimmelhet (3). Mianserin (Tolvon) er et antidepressivum beslektet med mirtazapin. Det har også sedativ effekt, og har blitt mye brukt i geriatrien i Norge, typisk dose ved insomni hos eldre er 2,5 - 5 mg. Tricykliske antidepressiver bør unngås blant annet på grunn av antikolinerge bivirkninger.

Dersom angst er en viktig medvirkende årsak kan SSRIer som sertralin i lave doser gi bedret søvn, selv om det gis på morgenen (3).

Antihistaminer og antipsykotika har også blitt brukt en del i behandlingen av insomni hos eldre. Dokumentasjonen som sovemiddel er liten, og det er fare for antikolinerge og andre bivirkninger. Det er derfor grunn til å unngå å bruke disse midlene.

Konklusjon
Behandling av søvnplager hos eldre krever en helhetlig tilnærming der kartlegging av søvnbehov og søvn på dagtid er viktig. Søvnplagene kan ha andre årsaker som bør håndteres. Dette kan dreie seg om andre legemidler, somatisk eller psykiatrisk sykdom. Ikke-farmakologiske tiltak skal ha førsteprioritet, inkludert søvnrestriksjon og seponering av koffein.

Bruk av sovemidler skal bare brukes dersom det vurderes at det vil bidra til bedre helse psykisk og fysisk. Vanedannende midler bør unngås på grunn av toleranseutvikling og reboundeffekt.

Antidepressivene sertralin, mirtazapin og mianserin kan være aktuelle, særlig dersom det foreligger samtidig angst og/eller depresjon.

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Amlodipin. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 9. august 2016).
  2. 2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cozaar. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 4. januar 2017).
  3. 3. Dijk DJ, Groeger JE et al. Age-related Reduction in Daytime Sleep Propensity and Nocturnal Slow Wave Sleep. Sleep 2010; 33(2): 211-23
  4. 4. Verdelho A, Bentes C. Insomnia in Dementia: A Practical Approach. Neuropsychiatric Symptoms of Cognitive Impairment and Dementia. Springer International Publishing, 2017. 263-77.