Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Nord-Norge
Tlf: 777 55998
E-post: relis@unn.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2019; spm.nr. 5755, RELIS Nord-Norge

Dato for henvendelse: 10.07.2019

  • RELIS Nord-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Allergimedisin og tretthet

Dato for henvendelse: 10.07.2019

RELIS database 2019; spm.nr. 5755, RELIS Nord-Norge

SPØRSMÅL: Hvilken allergimedisin er kjent for å gi minst tretthet som bivirkning? Har en pasient som blir så trett av Aerius (desloratadin).

SVAR: Vi antar spørsmålet gjelder hvilket peroralt antihistamin som gir minst tretthet/sedasjon, og svaret under omtaler dette. Sedativ effekt (tretthet, nedsatt ytelse, osv) av antihistaminer har sammenheng medhemming av sentrale histaminnevroner. For at antihistaminer skal kunne utvise sedative egenskaper, må de kunne penetrere hjernen og binde til H1-reseptorene. H1RO (brain H1 reseptor occupancy), okkupasjon av H1-reseptorer i hjernen, har vist seg å være en nyttig indeks for sedativt potensiale som korrelerer med kliniske funn. Basert på H1RO kan antihistaminer klassifiseres som ikke-sederende (<20 %), mindre-sederende (20-50 %) og sederende (>50 %) (1).

Førstegenerasjons antihistaminer har uttalt sedativ effekt
Førstegenerasjons antihistaminer går over blodhjernebarrieren og har uttalt sedativ effekt. I tillegg har de dårlig selektivitet for H1-reseptorer, og insidensen av antikolinerge bivirkninger er høy. Førstegenerasjons antihistaminer er ikke mer potente en andregenerasjons, og bivirkninger begrenser deres egnethet som allergimedisin. Ulike antihistaminer har sammenliknbareffekt og ikke-sederende antihistaminer bør av den grunn foretrekkes (1-3).

Andregenerasjons antihistaminer - forskjeller i sedativ effekt
Andregenerasjons antihistaminer ble utviklet med høy selektivitet for H1-reseptorer og lav penetrasjon over blodhjernebarrieren (3). Sedasjon kan også forekomme ved bruk av andregenerasjon antihistaminer, men er mindre vanlig enn ved førstegenerasjons (5). Forskjeller i sedative effekter er likevel observert blant andregenerasjons antihistaminer. En oversiktsartikkel i UpToDate angir at cetirizin er sederende hos omtrent 10 % av pasientene. Videre angis det at loratadin er ikke-sederende for de fleste voksne ved bruk av doser på 10 mg daglig, selv om sedering kan forekomme ved høyere doser. Feksofenadin er ikke-sederende ved anbefalte doser og selv ved høyere enn anbefalte doser (2).

En nylig publisert oversiktsartikkel tar for seg antihistaminer ved behandling av allergisk rhinitt med tanke på ikke-sedative egenskaper, og forfatterne gir en ekspertuttalelse. De peker på at selv om feksofenadin, bilastin, desloratadin og loratadin ofte anbefales på grunn av på grunn av liten sedativ effekt, er mild sedativ effekt rapportert for loratadin basert på studier på både H1RO og kognitiv funksjon. Av den grunn er ytterligere studier nødvendig. I en av studiene det vises til var H1RO for cetirizin 20 mg mindre-sederende (26 %) og feksofenadin 120 mg var minimal (-0,1 %). Psykomotoriske tester viste at feksofenadin ikke var signifikant forskjellig fra placebo, og for noen endepunkter var effekten av feksofenadin signifikant mindre enn cetirizin. Med tanke på subjektiv søvnighet hadde cetirizin en tendens til å øke søvnighet, mens feksofenadin ikke skilte seg fra placebo (1).

Yanai og medarbeidere målte H1RO for mange første- og andregenerasjons antihistaminer, og foreslo en klassifisering av disse legemidlene basert på H1RO (3). Gruppen ikke-sederende antihistaminer inkluderer bilastin (20 mg), feksofenadin (60-120 mg), levocetirizin (5 mg), ebastin (10 mg), loratadin (10 mg), terfenadin (60 mg) og cetirizin (10 mg). Med tanke på H1RO, skiller feksofenadin og bilastin seg fra andre andregenerasjons antihistaminer, og regnes som ikke-hjerne-penetrerende. Disse to antihistaminene har mange av de samme kjemiske egenskapene og er bekreftet i studier å ikke ha sedative effekter selv ved dobling av anbefalt normaldose. Forfatterne av oversiktsartikkelen anbefaler derfor denne som førstevalg blant antihistaminer mot allergisk rhinitt (1,3). Av disse er feksofenadin tilgjengelig på det norske markedet (6).

Lokalbehandling kan være et alternativ
Lokalbehandling kan være godt alternativ for noen pasienter. Et eksempel er allergisk rhinitt hvor er intranasale kortikosteroider er overlegen perorale antihistaminer i effekt, og sedative bivirkninger er fraværende/minimale. Ved utilstrekkelig effekt kan man eventuelt kombinere kortikosteroid-nesespray med intranasale antihistaminer (1-3,7).

KONKLUSJON
Førstegenerasjons antihistaminer har sedativ effekt. Sedasjon kan også forekomme ved bruk av andregenerasjon antihistaminer, men er mindre vanlig enn ved førstegenerasjons. Loaratadin er ikke-sederende hos de fleste voksne ved 10 mg daglig, men noen studier har likevel vist mild sedativ effekt. Av antihistaminene på det norske markedet skiller feksofenadin seg ut ved at den regnes som ikke-hjerne-penetrerende. I tillegg har denne vist manglende sederende effekt selv ved doser høyere enn anbefalt.

Referanser
  1. 1. Kawauchi H, Yanai K et al. Antihistamines for allergic rhinitis treatment from the viewpoint of nonsedative properties. Int J Mol Sci 2019; 20(1).
  2. 2. deShazo RD, Kemp SF. Pharmacotherapy of allergic rhinitis. Version 46.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 8. april 2018).
  3. 3. Yanai K, Yoshikawa T et al. The clinical pharmacology of non-sedating antihistamines. Pharmacol Ther 2017; 178: 148-56.
  4. 4. Church DS, Church MK. Pharmacology of antihistamines. World Allergy Organ J 2011; 4(3 Suppl): S22-7.
  5. 5. Allergic rhinitis. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 13. juni 2018).
  6. 6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Telfast. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 01.11.2016).
  7. 7. RELIS database 2019; spm.nr. 5742, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)