Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00

Telefon er bemannet:
mandag-fredag kl. 10-15

E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2011; spm.nr. 1199, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 29.12.2011

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Etanercept og risiko for amyotrofisk lateral sklerose

Dato for henvendelse: 29.12.2011

RELIS database 2011; spm.nr. 1199, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: En kvinne i slutten av 40-årene med seropositiv revmatoid artritt skal trolig starte behandling med etanercept (Enbrel). Fordi pasientens mor døde av amyotrofisk lateral sklerose (ALS), er det kommet opp spørsmål om biologiske legemidler kan bidra til utvikling av ALS.

SVAR: ALS (amyotrofisk lateral sklerose) er en sykdom som skyldes degenerasjon av øvre og nedre motornevron, dvs. de motoriske nervecellene som går fra hjerne til ryggmarg og nervecellene som går videre ut til musklene. Det kliniske bildet er avhengig av om det er overveiende øvre eller nedre motornevroner som ødelegges og om sykdommen affiserer motoriske hjernenerver. Insidensen er ca. 2,5 per 100 000 innbyggere per år. Årsaken er ukjent, men er trolig multifaktoriell. Ca. 10 % av tilfellene er arvelige med gendefekter som følger en autosomal dominant arvegang. Det er funnet flere ulike genmutasjoner som kan gi sykdommen (1).

Ved ALS er sykdomsmekanismene ikke helt klarlagte, men det er vist en økning av tumornekrosefaktor (TNF) ved ALS i tillegg til en del andre nevrodegenerative tilstander (2). Imidlertid er det usikkert om TNF, eller hemming av TNF spiller noen rolle både for sykdomsutviklingen eller -progresjonen. Det er behov for mer forskning på dette området.

Vi har ved søk etter primærlitteratur i PubMed funnet en rapport som beskriver to pasienter med revmatoid artritt (RA) som utviklet ALS. Den ene av denne brukte TNF-alfa-hemmeren infliksimab. Rapporten beskriver at det tidligere er beskrevet fem andre tilfeller der pasienter med RA har utviklet ALS, og en av disse brukte også en TNF-alfa-hemmer (3). I WHOs internasjonale bivirkningsdatabase er det per i dag 55 rapporter på ALS assosiert med TNF-alfa-hemmere som adalimumab, certolizumab, etanercept, golimumab eller infliksimab. Imidlertid er årsakssammenheng kun vurdert i fem av rapportene. I disse rapportene ble årsakssammenhengen vurdert som mulig. WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at data ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet. Opplysningene kan ikke brukes for å dokumentere sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen eller til å vurdere frekvens av bivirkningen (4).

Konklusjon
ALS er en motornevronsykdom med sannsynlig multifaktoriell årsak. Det finnes noen fåtalls rapporter der TNF-alfa-hemmere har vært assosiert med utviklingen av ALS, men det er ikke fastslått om det virkelig er en årsakssammenheng. Det er behov for mer forskning på området for å belyse dette.

Referanser
  1. 1. Norsk elektronisk legehåndbok - Nevrologiske prosedyrer. Amyotrofisk Lateral Sklerose ALS. http://www.legehandboka.no/ (22. desember 2011).
  2. 2. McCoy MK, Tansey MG. TNF signaling inhibition in the CNS: implications for normal brain function and neurodegenerative disease. J Neuroinflammation 2008; 5: 45 doi: 10.1186/1742-2094-5-45.
  3. 3. Padovan M, Caniatti LM et al. Concomitant rheumatoid arthritis and amyotrophic lateral sclerosis: report of two new cases and review of literature. Rheumatol Int 2011; 31(6): 715-9.
  4. 4. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 22. desember 2011.