Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00
Telefontid: 09:00 - 15:00 hverdager.
E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2012; spm.nr. 1215, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 04.01.2012

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Avføringsmidler til eldre og væskeinntak

Dato for henvendelse: 04.01.2012

RELIS database 2012; spm.nr. 1215, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: Et sykehjem har stilt spørsmål til apotek om hvilke avføringsmidler som egner seg til langtidsbruk hos sykehjemspasienter som får i seg lite væske. De bruker Pursennid (sennaglykosid) til en pasient som har lite væskeinntak. Movicol (makrogol og elektrolytter) og Laxoberal (natriumpikosulfat) har indikasjon kortidsbruk. Farmasøyten vet at mange bruker preparatene over lengre tid i sykehjem og spør om det er greit. Kreves det høyt væskeinntak, eventuelt hvor mye? Laktulose kan brukes over lang tid, men hvor mye væske må inntas i løpet av døgnet ved daglig bruk av laktulose? Hva er konsekvensen hvis det inntas for lite væske i forbindelse med bruk av disse avføringsmidlene? Er det andre midler som egner seg bedre? Farmasøyten ber om et utfyllende og forklarende svar på bruk av avføringsmidler til eldre.

SVAR: Forstoppelse forekommer hyppig i befolkningen og øker betydelig med alderen (1,2). Norsk Geriatrisk forening angir at definisjonen av obstipasjon er vanskelig, men at det neppe foreligger obstipasjon av klinisk betydning hvis pasienten får tømt seg skikkelig minst 2-3 ganger per uke (2). Forstoppelse kan defineres som at to eller flere av følgende problemer er tilstede (1):
- 2 eller færre avføringer per uke
- unormalt mye trykking for å få tømt seg
- hard/knollete avføring
- følelse av ufullstendig tømming

Årsaker til forstoppelse
En rekke ulike årsaksfaktorer kan gi forstoppelse, og det er vanlig å skille mellom primær og sekundær obstipasjon (3). Dårlige avføringsvaner, inaktivitet, lite fiber i kosten og sparsomt med væskeinntak (gjelder særlig eldre) er mulige årsaker til primær obstipasjon. Sekundær obstipasjon kan skyldes forskjellige sykdommer (f.eks. kolorektalkreft, diabetes mellitus, multippel sklerose, hypotyreose) eller legemiddelbruk (f.eks. opioider, langvarig laksantiamisbruk, jerntabletter, diuretika, psykofarmaka).

Behandling av forstoppelse
Ulike retningslinjer og terapianbefalinger ved forstoppelse understreker alle at behandlingen må individualiseres og tilpasses eventuelle underliggende årsaker (4). Den vitenskapelige dokumentasjonen på effekt av ulike terapier er sparsom. Ved kronisk forstoppelse bør det gis råd om rikelig drikke, fiberrik kost, økt fysisk aktivitet, fornuftige avføringsvaner og eventuell bruk av volumøkende avføringsmiddel eller laktulose.

Væskeinntak
Mange eldre har vanskelig for å kjenne tørste, og da de ofte blir behandlet med vanndrivende medikamenter, er de særlig utsatte for å komme i negativ vannbalanse (5). Eldre kan heller ikke konsentrere urinen like effektivt som yngre og er avhengige av å kunne produsere en større urinmengde. Økning av væskeinntak kan oppleves problematisk fordi det kan medføre behov for hyppigere toalettbesøk og urininkontinens (6). Hos eldre kan for lav væsketilførsel og uttørring blant annet føre til forstoppelse (5). I en rapport fra Helsedirektoratet angående kostråd henvises det til at danske helsemyndigheter anbefaler eldre å drikke 1,5 liter i døgnet. Det er ikke rapportert at økt væskeinntak alene er en effektiv behandling av obstipasjon (7).

Volumøkende midler
Volumøkende midler som loppefrø, linfrø og hvetekli binder vann, øker fekalmassen og stimulerer derved tarmperistaltikken (3). Midlene er egnet til langtidsbehandling, men de inntas med rikelig væske for å oppnå effekt og unngå intestinal obstruksjon. Hos eldre kan volumøkende midler være uegnet på grunn av mulige bivirkninger som magesmerter ved lite væskeinntak og økt flatulens (8).

Osmotisk virkende midler
Laktulose er et disakkarid som spaltes av bakterier i tykktarmen til lavmolekylære organiske syrer, hovedsakelig melkesyre (9). Den tarmregulerende effekten tilskrives økte mengder organiske syrer, gunstigere bakterieflora, samt en viss osmotisk virkning med tilbakeholdelse av vann i tarmen og stimulering til økt peristaltikk. Laktulose kan benyttes til langtidsbehandling ved kronisk obstipasjon (7). Tilstrekkelig væskeinntak anbefales.

Movicol inneholder makrogol (polyetylenglykol) og elektrolytter (10). Dette er et pulver hvor hver dosepose skal løses i 125 ml vann. Ifølge preparatomtalen bør behandlingsperioden normalt ikke overskride 2 uker, men behandlingen kan om nødvendig gjentas. RELIS har tidligere hatt spørsmål om risiko ved langtidsbehandling med polyetylenglykol hos eldre (4). Det konkluderes med at studier tyder på at preparatet er trygt selv ved daglig bruk i opptil et år. Det angis at elektrolyttnivåene bør følges hos pasienter med symptomer på elektrolyttforstyrrelser eller med andre risikofaktorer som for eksempel diabetes eller nyresykdom. Ifølge danske IRF (Institut for rationel farmakoterapi) kan makrogolbaserte elektrolyttoppløsninger anvendes til langtidsbehandling av kronisk obstipasjon hos utvalgte pasientgrupper (8). Tilstrekkelig væskeinntak anbefales.

Kontaktlaksantia
Kontaktlaksantia, som f.eks. sennaglykosider og natriumpikosulfat, må som hovedregel frarådes ved kronisk obstipasjon pga. bivirkninger (3,8). Ved regelmessig anvendelse kan midlene forårsake elektrolyttforstyrrelser, først og fremst hypokalemi.

Konklusjon
Behandlingen av forstoppelse hos eldre må individualiseres og tilpasses eventuelle underliggende årsaker. Generelle råd ved kronisk forstoppelse er inntak av rikelig drikke, fiberrik kost, økt fysisk aktivitet og fornuftige avføringsvaner. Ved behov for medikamentell langtidsbehandling anbefales volumøkende avføringsmiddel eller laktulose. Volumøkende midler inntas med rikelig drikke for å unngå intestinal obstruksjon. For pasienter som får i seg lite væske, vil dermed laktulose være et bedre alternativ. Det er imidlertid viktig å huske på at redusert væskeinntak og uttørring hos eldre disponerer for forstoppelse. Tilstrekkelig væskeinntak er dermed gunstig også ved bruk av andre laksantia. Generelt anbefales det eldre å drikke 1,5 liter i døgnet.

Referanser
  1. 1. Norsk elektronisk legehåndbok. Forstoppelse. http://www.legehandboka.no/ (2. januar 2012).
  2. 2. Norsk Geriatrisk forening. Obstipasjon. www.legeforeningen.no/asset/38300/1/38300_1.doc (2. januar 2012).
  3. 3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Obstipasjon. Romoppfyllende laksantia. http://www.legemiddelhandboka.no/ (2. januar 2012).
  4. 4. RELIS database 2010; spm.nr. 3510, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
  5. 5. Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Sider/default.aspx. (Utgitt januar 2011).
  6. 6. Fleming V, Wade WE. A review of laxative therapies for treatment of chronic constipation in older adults. Am J Geriatr Pharmacother 2010; 8: 514-50.
  7. 7. Annells M, Koch T. Constipation and the preached trio: diet, fluid intake, exercise. Int J Nurs Stud 2003; 40(8): 843-52.
  8. 8. Institut for rationell farmakoterapi. http://www.irf.dk. Afføringsmidler (Revidert 10. februar 2008).
  9. 9. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Duphalac. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 23. desember 2010).
  10. 10. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Movicol. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 8. september 2011).