Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 23 07 55 00

Telefon er bemannet:
mandag-fredag kl. 10-15

E-post: relis@ous-hf.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2012; spm.nr. 2267, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 13.11.2012

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Letrozol og dermatittlignende forandringer i øregang

Dato for henvendelse: 13.11.2012

RELIS database 2012; spm.nr. 2267, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: Pasient som behandles med Femar (letrozol) har utviklet en dermatittlignende forandring i benet del av øregangen på begge sider, terapiresistent for diverse lokalbehandlinger for infeksjon, inkludert sopp og eksem. Det bygger seg opp en ikke-infeksiøs gullig skorpe som dekker trommehinne og benet øregangshud. Denne løsnes og fjernes som et skall formet av epitelet i indre del av ytre øregang. Underliggende hud er intakt, men lett serøst fuktig.
Spesialist i øre-nese-halssykdommer spør om det er noen sammenheng med behandling med letrozol og hvordan kan dette eventuelt behandles.

SVAR: Ulike typer for utslett ble rapportert hos 4-5% av pasientene som deltok i kliniske studier med letrozol. Utslettene kunne arte seg som erytematøst utslett, makulopapulært utslett, psoriasisliknende utslett og vesikulært utslett (1,2). Etter markedsføring av legemidlet er sjeldne hudreaksjoner som erytema multiforme, toksisk epidermal nekrolyse og dermatitt rapportert (1-3). I Verdens helseorganisasjons bivirkningsdatabase (3) finnes enkelte rapporter om ulike former for dermatitt (blant annet bulløs dermatitt, allergisk dermatitt, kontaktdermatitt, eksfoliativ dermatitt og psoriasiform dermatitt). For noen av pasientene er letrozol angitt som eneste legemiddel mens andre også brukte flere andre legemidler samtidig. Rapportene er imidlertid ikke tilstrekkelige til å konkludere om årsakssammenheng og hyppighet av eventuell bivirkning.
Vi har ved søk i ulike medisinske databaser ikke funnet ytterligere beskrivelser av reaksjoner på letrozol som likner på det som er observert hos den aktuelle pasienten, og heller ikke rapporter om spesielle reaksjoner i huden i øret.

Dersom det er medisinsk forsvarlig i forhold til pasientens sykdom kan letrozol seponeres for å se om det medfører bedring av plagene i øret.
Så lenge diagnosen er usikker, er det vanskelig for oss å gi noen spesifikke råd om behandling. Eventuelt kan spesialist i hudsykdommer konsulteres.

Dersom det fremdeles antas at symptomene skyldes en bivirkning av letrozol, oppfordrer vi til at dette meldes til oss som mistenkt legemiddelbivirkning. Meldeskjema kan finnes på: http://www.relis.no/meldeskjema

Referanser
  1. 1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Femar. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 19. september 2012).
  2. 2. Clinical Pharmacology 2012 database. Letrozole. Gold Standard Elsevier. http://www.clinicalpharmacology.com/ (7. november 2012).
  3. 3. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 9. november 2012.