Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Sør-Øst
Tlf: 72 82 91 00
E-post: relis@legemidler.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2014; spm.nr. 3838, RELIS Sør-Øst

Dato for henvendelse: 03.02.2014

  • RELIS Sør-Øst

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

Effekt av probiotika administrert vaginalt

Dato for henvendelse: 03.02.2014

RELIS database 2014; spm.nr. 3838, RELIS Sør-Øst

SPØRSMÅL: Det tilbys mange ulike produkter på apotek for å lindre og forebygge vaginalt ubehag. En farmasøyt spør om det finnes nyere forskning som tyder på god effekt av probiotika tatt vaginalt for å forebygge og behandle soppinfeksjon og bakteriell vaginose. Hun ønsker å vite om det finnes dokumentasjon for påstandene på pakningene, og eventuell virkningsmekanisme. Hun er klar over at det har vært sparsomt med gode studier ved tidligere utredninger, men det ivres for å anbefale slike produkter til kvinner som tar antibiotika.

SVAR: Vulvovaginitt er en infeksjon i vulva og/eller vagina fremkalt av patogene eller potensielt patogene mikrober. Diabetes, graviditet, systemisk behandling med glukokortikoider eller antibakterielle midler og østrogenmangel er tilstander som kan øke risikoen for vulvovaginitter. Mye tyder på at nesten alle hormonelle kontraseptiva kan gi residiverende vulvovaginitter på grunn av endret hormonbalanse. Hos seksuelt aktive kvinner bør alltid seksuelt overført sykdom (eksempelvis trikomonas, klamydia, syfilis, gonore) også vurderes (1). Mange kvinner som er plaget med vulvovaginitter kan trolig få hjelp ved å vurdere hvilke faktorer som er de viktigste bidragene til vulvovaginitt hos dem, gjerne i samråd med lege.

Det publiseres stadig nye studier om bruk av probiotika, men vi har valgt å hovedsakelig referere retningslinjer/veiledere i denne saken, da disse skal representere oppsummert informasjon.

Bakteriell vaginose
Vi har ikke funnet kunnskapsgrunnlag som støtter at behandling med yoghurt (systemisk eller lokalt) eller humane laktobaciller lokalt mot bakteriell vaginose er effektivt (2-5). Vi har ikke funnet retningslinjer eller veiledere som gir dokumentasjon på at bruk av probiotika kan forhindre bakteriell vaginose.

Større, bedre designede studier som undersøker optimal administrasjonsvei, dose, lengde på kur og hvilke stammer eller kombinasjoner av stammer er virksomme er ønskelig (4,5).

Candida vulvovaginitt
Vi har ikke funnet kunnskapsgrunnlag som tilsier at behandling med yoghurt (systemisk eller lokalt) eller humane laktobaciller lokalt virker mot Candida vulvovaginitt (3, 6-8). Vi har ikke funnet retningslinjer eller veiledere som gir dokumentasjon på at bruk av probiotika kan forhindre Candida vulvovaginitt.

Det er ikke kunnskapsgrunnlag som tyder på at kvinner med gjentagende vulvovaginal Candida har en vaginal flora som har for lite laktobaciller. I tillegg har studiene som undersøker effekt av probiotika metodesvakheter (8).

Behov for behandling med probiotika ved samtidig antibiotikakur
Vi kjenner ikke til at mikroflora i vagina vil endre seg mye ved bruk av korte kurer med smalspektrede antibiotika. Vi kan derfor ikke se at det er behov for behandling med probiotika ved de fleste antibiotikakurer for å forsøke å hindre bakteriell vaginose eller Candida vulvovaginitt. En tidligere RELIS utredning fant ikke dokumentasjon som støtter bruk av probiotika profylaktisk mot underlivssopp ved antibiotikakurer (9).

Generelt om probiotika (fra en tidligere RELIS utredning)
En artikkel fra 2001 definerer probiotika som følgende: ”Et preparat av eller et produkt som inneholder levende, definerte mikroorganismer i et tilstrekkelig antall, som endrer mikrofloraen (ved implantasjon eller kolonisering) i et organ hos verten, og ved dette utøver helseeffekter hos verten”. Gitt den store variasjonen i arter, stammekarakteristikker og habitat kan ikke den probiotiske effekten av én stamme overføres til en annen. Sikkerhet av probiotika er ikke helt klarlagt. Det har eksempelvis blitt funnet bakterier av typen Laktobacillus, Leuconostoc, Pediococcus, Enterococcus og Bifidobacterium hos pasienter med tilstander som bakteriell endokarditt og infeksjoner i blodbanen. Dette er en indikasjon på at probiotiske bakterier kan forflytte seg i kroppen. Lactobacillus bakteremier har vært rapportert å være resistente for vankomycin. Isolering av antibiotikaresistent Lactobacillus fra infeksjonslokus er bekymringsfullt av flere grunner: Høyere doser/multiple antibiotika må til for å fjerne infeksjonen, stammene kan muligens forflytte seg og starte infeksjon et annet sted, og resistensen er muligens lokalisert på overførbare genelementer som kan overføres til andre patogene mikroorganismer. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) anbefaler ikke bruk av probiotika til kritisk syke pasienter (10).

Vi har ikke kommentert spørsmål om dokumentasjon av påstandene på pakningene.

KONKLUSJON
Mange kvinner som er plaget med vulvovaginitter kan trolig få hjelp ved å vurdere hvilke faktorer som er de viktigste bidragene til vulvovaginitt hos dem, gjerne i samråd med lege. Vi vurderer at det ikke er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å gi råd om å bruke probiotika til å behandle eller forebygge bakteriell vaginose eller vulvovaginale Candida infeksjoner. Vi kjenner ikke til at mikroflora i vagina vil endre seg mye ved bruk av korte kurer med smalspektrede antibiotika, og kan derfor heller ikke se at det er indikasjon for profylaktisk behandling med probiotika for bakteriell vaginose eller vulvovaginale Candida infeksjoner ved de fleste antibiotikakurer. Sikkerhet av probiotika er ikke helt klarlagt, og eventuell virkningsmekanisme er ikke kjent. Større, bedre designede studier som undersøker bruk av probiotika til spesifikke grupper, optimal administrasjonsvei, dose, lengde på kur og hvilke stammer eller kombinasjoner av stammer som er virksomme er ønskelig.

Referanser
  1. 1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T14.6.1 Vulvovaginitt. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert 25. mars 2013).
  2. 2. Helsedirektoratet. Bakteriell vaginose. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2013. IS-2030. http://www.helsedirektoratet.no/ (Sett: 29. januar 2014).
  3. 3. Norsk gynekologisk forening. Vulvovaginale infeksjoner. Veileder i generell gynekologi 2009. http://www.legeforeningen.no/ (Sett: 3. februar 2014).
  4. 4. Sobel JD. Bacterial vaginosis. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 23. januar 2014).
  5. 5. Senok AC, Verstraelen H, TemmermanM, Botta GA. Probiotics for the treatment of bacterial vaginosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 4. Art. No.: CD006289. DOI: 10.1002/14651858.CD006289.pub2 (summary).
  6. 6. Helsedirektoratet. Vulvovaginal candida. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 2013. IS-2030. http://www.helsedirektoratet.no/ (Sett: 29. januar 2014).
  7. 7. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Clinical Knowledge Summaries (CKS). Candida-female genital. General advice on self-management. http://cks.nice.org.uk/ (Oppdatert: April 2013).
  8. 8. Sobel JD. Candida vulvovaginitis. In: UpToDate. http://www.uptodate.com/ (Sist oppdatert: 23. januar 2014).
  9. 9. RELIS database 2010; spm.nr. 4418, RELIS Sør. (www.relis.no/database)
  10. 10. RELIS database 2012; spm.nr. 2147, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)