Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
for helsepersonell

RELIS Midt-Norge
Tlf: 72 82 91 10
E-post: midtnorge@relis.no
www.relis.no

Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

RELIS database 2011; spm.nr. 4022, RELIS Midt-Norge

Dato for henvendelse: 03.11.2011

  • RELIS Midt-Norge

  • Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser på publiseringstidspunktet. Innholdet i utredningen oppdateres ikke etter publisering. Helsepersonell er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i rådgivning eller pasientbehandling.

NB! Denne utredningen er mer enn 5 år gammel

Antiepileptika med flere legemidler og fertilitet

Dato for henvendelse: 03.11.2011

RELIS database 2011; spm.nr. 4022, RELIS Midt-Norge

SPØRSMÅL: En pasient behandles med levetiracetam (Keppra) 3000 mg daglig, klonazepam (Rivotril) 4 mg, lamotrigin (Lamictal) 225 mg valproat (Orfiril long) 2500 mg, biperiden (Akineton) 4 mg, acetylsalisylsyre (Albyl-E) 75 mg, ramipril (Triatec) 10 mg, simvastatin (Zocor) 40 mg, omeprazol (Losec) 20 mg og metoprolol (Selo-Zok) 50 mg. Pasienten har et ønske om å bli far og man lurer i den forbindelse om fertiliteten hans vil kunne være påvirket ved bruk av den medisinkombinasjonen som pasienten står på.

SVAR: RELIS har ved flere anledninger utredet lignende problemstillinger (1-4). For de fleste legemidler foreligger lite eller ingen forskning på påvirkning av sædkvalitet hos mennesker. Generelt er det liten risiko for fosterskade etter fars bruk av legemidler. Dersom det er en påvirkning vil dette som regel medføre redusert fertilitet. På grunn av begrenset kunnskapsgrunnlag er det ved mistanke om legemiddelindusert mannlig infertilitet nærliggende å anbefale fertilitetsutredning før man foretar endringer av velfungerende legemiddelregimer. Det anmerkes at det er metodologiske problemer forbundet med vurdering av sædkvalitet og det er ikke enighet om grenseverdier med god prognostisk verdi.

Statiner
Effekten til statiner på mannlig fertilitet har ikke vært studert hos mange nok pasienter til at man kan trekke sikre konklusjoner. Redusert sædcellemotilitet og økning i abnormale sædceller er sett for noen statiner ved bruk av høye doser i dyrestudier. I en singelblindet studie fant man imidlertid ingen effekt av simvastatin 40 mg i to uker på noen av de vurderte estimatene på sædcellekvalitet (1).

Metoprolol
Betablokkere, inkludert metoprolol, har gitt redusert motilitet av sædceller hos rotter (1).

Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, NSAIDS
Flere studier tyder på at medikamenter som påvirker prostaglandinmetabolismen også kan påvirke sædceller. Det finnes studier der bruk av NSAIDs (hovedsaklig smertestillende doser av acetylsalisylsyre) har vært satt i sammenheng med redusert sædvolum, sædcellemotilitet, -morfologi og alfaglykosidasekonsentrasjon. Randomiserte kontrollerte studier mangler og vi kan ikke finne studier der effekt av lav dose acetylsalisylsyre på sædcellemotilitet er undersøkt (1, 2).

Antiepileptika
Pasienter med epilepsi har påvirket reproduksjon, både i form av påvirket sædkvalitet og nedsatt fødselsrate. Det er ikke entydig avklart om dette skyldes sykdommen, behandlingen eller en kombinasjon av disse faktorene. Eldre antiepileptika er assosiert med negative effekter på menns reproduksjonsevne. Dette dreier seg sannsynligvis om doseavhengige effekter som er relativt raskt reversible ved seponering eller skifte til andre legemidler. In vivo studier har vist nedsatt motilitet av sædceller hos pasienter på fast antiepileptisk behandling, mens spermatogenesen ikke var påvirket. For eksempel har valproat vært assosiert med endret sekresjon av gonadotropiner, men også påvirkning av motilitet og morfologi i sædceller i kliniske studier. For nyere antiepileptika er erfaringsgrunnlaget begrenset, men disse synes likevel å være alternativer som kan forsøkes ved infertilitet gitt at grunnsykdommen (epilepsi) tillater det. Det er behov for flere studier for å avklare eventuelle mekanismer og betydning av antiepileptika for fertilitet (3, 4).

Biperiden og klonazepam
Vi har ikke funnet dokumentasjon vedrørende biperiden eller klonazepams eventuelle effekter på human fertilitet.

Konklusjon
Vi har ikke funnet tilstrekkelig dokumentasjon til å konkludere sikkert om pasientens legemidler kan påvirke hans fertilitet. Pasienter med epilepsi har i utgangspunkett påvirket fertilitet, både i form av påvirket sædkvalitet og nedsatt fødselsrate. Det er ikke entydig avklart om dette skyldes sykdommen, behandlingen eller en kombinasjon av disse faktorene. På grunn av det begrensede kunnskapsgrunnlaget er det ved mistanke om legemiddelindusert mannlig infertilitet nærliggende å anbefale fertilitetsutredning før man foretar endringer av velfungerende legemiddelregimer.

Referanser